Så og si alle afrikanske og arabiske migranter/flyktninger/asylsøkere som kommer til Vesten er økonomiske migranter, som kun ønsker mer penger og et bedre liv.
Fra Nettavisen/NTB:
FNs utviklingsprogram (UNDP) har intervjuet nesten 2.000 migranter fra 39 afrikanske land som alle sier de er kommet til Europa på ulovlig vis og ikke for å søke beskyttelse. 93 prosent opplyste at de opplevde farer på reisen, men bare 2 prosent sier de ville latt være om de kjente risikoen.
Undersøkelsen tyder på at ren fattigdom og arbeidsløshet ikke er hovedårsaken til migrasjonen. Rundt 58 prosent sier de hadde jobb eller gikk på skole i hjemlandet, og flertallet av disse hadde det som omtales som «konkurransedyktig lønn» i hjemlandet.
Men rapporten viser at den viktigste grunnen til at folk reiser fra afrikanske land til Europa, er at de ønsker å tjene penger til familien. Nesten åtte av ti som har skaffet seg lønnet arbeid, sender penger til familien, og summen utgjør i snitt en tredel av inntekten de har. Det tilsvarer hele 85 prosent av den totale månedslønnen de hadde i hjemlandet.
Det er ikke noe galt i det. Alle mennesker på jorden ønsker dette. Spørsmålet – faktumet – er at det ikke er en menneskerett å komme inn i et annet folks suverene område, fordi man ser at gresset er grønnere der.
Man må klippe gresset, måke snøen, grave diker, sette opp gjerder, bygge hus og skape ro og orden selv. Ikke bare møte opp der noen har gjort arbeidet for deg og bare stikke hånden i honningkrukken. Det skal ikke mer enn to-tre generasjoner tilbake i Norge da vi hadde boliger uten bad, vaskemaskin, telefon og måtte bruke utedo. Da vi ikke hadde verken bil, TV eller kjøleskap. Da norske mennesker måtte jobbe 12-15 timer på fabrikker, inkludert kvinner og barn. I kullgruver. I skogen. På sjøen. Folk levde ikke like lenge som nå. Vi spiste ikke alltid godt nok. Sykdommer tok mange liv. Barn døde oftere. Kvinner under fødsel. Rent vann fra springen var ikke garantert. Vi hadde ikke nav eller sykepenger.
Vår rikdom, velstand og demokrati kom ikke gratis. Vi ofret blod og tusenvis av unge menns liv for vår nasjon gjennom utallige kriger og konflikter det siste årtusenet, og for å løse oss fra Danmark og Sverige i 1814 og 1905. Og i 1945. I dag vet få norske barn – eller voksne for den saks skyld – noe om eidsvollmennene, grunnloven vår eller at vi er en relativt ung nasjon som i lang tid ikke var selvstendig.
Denne kunnskapen har på kort tid blitt visket ut av den industrielle og teknologiske revolusjonen – både historien vår og de tunge tidene. Vi har glemt hvordan det er å være fattige. Å måtte kjempe – virkelig kjempe – for å overleve.
Så når vi nå kaster vår historie, vår kultur og vårt offer på havet for å være hele verdens havn med gulltårn, så vitner det om en historieløshet av episke proporsjoner. Når det i tillegg viser seg at de som kommer verken er nødne, sultne eller flykter fra krig og elendighet – ja, da kan vi bare skylde på vår egen uvitenhet og folkets mentale lammelse over realiteten ute i den store verden.
Og nå er det altså bekreftet fra hestens egen munn – FN – at den store majoriteten av de som kommer kun ønsker å utnytte vårt velferdssystem og tillitssamfunn. Tenk på det neste gang du ser en av de overvektige og rike politikerne stå på podiet på Stortinget og gaule ut om «å ta ansvar» og «hjelpe mennesker i nød». Alt politikerne ønsker er å spise ennå mer kake og fylle lommene sine med mer penger. Med på lasset har de Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Plan Norge og et kakkel av grådige og selvopptatte godhetsposører som lever av hele bistand- og innvandringssvindelen.
Spørsmålet vi til slutt bør og må stille er; hvem står bak det hele?