Av Christen Krogvig – Demokratene
Den islamske staten var kort og godt ondskap satt i system. Og de menneskene som sluttet seg til denne statsdannelsen, valgte å støtte denne religiøst baserte ondskapen. Det er nå besluttet at Norge skal bruke millioner av kroner på en IS-kvinne ved å hente henne fra Syria til Norge med de rettighetene det innebærer.
Dette til tross for at kvinnen antagelig er har mye større tilknytning til sitt egentlige hjemland enn til Norge. Folk som føler seg knyttet til ideologien som IS er tuftet på, har en tilknytning til Norge som minner mer om parasittens tilknytning til versdyret enn en nordmanns (eller gode innvandreres) tilknytning til vårt nasjonale identitetsfellesskap.
Skal IS-kvinner som har deltatt direkte i forbrytelser også hentes til Norge? – Christen Krogvig, Demokratene
Enkelte tror kanskje at det bare var mennene i IS som er onde, mens kvinnene er uskyldige og naive. Men det er ingen tvil at også kvinner har deltatt i IS’ uhyrlige forbrytelser. I denne artikkelen i Nettavisen (fra 29. juni 2017) heter det:
«En av kvinnene som vi klarte å redde fra IS, forteller at hun ble holdt fanget i en kjeller i tre dager uten mat og vann.»
«Deretter ga de henne en tallerken med ris og kjøtt. Hun spiste maten fordi hun var sulten. – Da hun var ferdig, sa de til henne: «Vi stekte din ett år gamle sønn som vi tok fra deg, og dette har du nettopp spist»
Mitt spørsmål til Trine Skei Grande og de andre som ikke har noen samvittighet overfor det norske folk er: Skal IS-kvinner som har deltatt direkte i forbrytelser også hentes til Norge? (Gitt at de har befunnet seg her tidligere.) Bør Norge for eksempel også hjelpe IS-kvinnene som lurte en mor til å spise sitt eget barn? (Gitt at de har oppholdstillatelse i Norge.)
Eller kunne vi bruke millionene vi sparer på å la disse bli der de er til for eksempel å hjelpe IS’ ofre i Syria eller Irak? Eller kanskje kunne vi bruke millionene på kreftbehandling som i dag anses som for dyr?