I dag har vi nesten 1 million aleneboende og nesten 600 000 par uten barn i Norge. De fleste av disse er unge mennesker. Omtrent 1 million av disse er er avhengig av leiemarkedet, da de ikke har nok egenandel til å kunne kjøpe seg sitt eget hus eller leilighet.
Årsaken er enkel. Boligprisene er kunstig høye på grunn av tildels rigide myndighetskrav og tildels alt for få boliger blir bygget, presser prisen i været. Lederen i Demokratene, Makvan Kasheikal, skriver det så treffende: «Når det selges mikro-leiligheter i Oslo for nesten 3 millioner kroner, bør det begynne å ringe en bjelle. Fortsetter denne utviklingen vil det bli vanskelig for unge å etablere seg. Det må lempes på noen lover og forskrifter så det kan bygges rimeligere og små boliger til de som trenger det og ikke har så god økonomi. Vi i Demokratene vil jobbe for en bedre og mer fornuftig boligpolitikk!»
Og her er nemlig kjernen til at så mange er tvunget ut på leiemarkedet. Det må noen lovendringer til, slik at kommunene kan legge til rette for enkle men funksjonelle hus og leiligheter på 30-60 kvadratmeter. Alt i fra studioleiligheter til ett-roms leiligheter, til små hus med et soverom og en eller to hemser. Jeg mener at kommunene bør kunne legge inn områder i reguleringsplanen som egner seg for småhus på 30-60 kvadratmeter. Samtidig bør det oppfordres til en større andel egeninnsats i form av selvbygging, ved å gi fratrekk på skatten tilsvarende den verdi besparelsen på sluttsummen gir. Altså sparer du 100 000 på sluttsummen, får du trekke av 28 000 på skatten om du har 28% marginalskatt. Husbanken burde også kunne gitt tilskudd til egenandel for dem som av ulik årsak har brukket ryggen økonomisk enten det er skilsmisse eller andre legale årsaker som ligger bak. I denne gruppen vil en både kunne forhindre fattigdom og selvmord med slike tiltak.
Ser en på småhusbevegelsen (Tiny House Movement) i verden og i USA spesielt, er det unge og enslige som lever et fullverdig liv i helt ned til 10-15 kvadratmeter hus på hjul, som en campingvogn. De kan være både vinterisolert, har kompost toalett, dusj, lite kjøkken, vedovn, med soverom på hems og solceller på taket. Altså like stor eller større enn mange studenthybler og helt selvforsynt. I en tid der plass til både boligformål og næring blir mindre og dyrere i byer og by-nære områder, ville mindre boenheter være ideelt, rimelig og ikke minst miljøvennlig. I utlandet utenfor EU/EØS får campingvogner, varebiler, busser, husbiler, containere og lastebiler et forlenget liv som ombygget til en selvforsørget bolig for en langt rimeligere pris enn en bolig, i normal norsk målestokk. I mine øyne er slike små boenheter også et viktig steg i riktig retning for å bekjempe fattigdom og gjøre de grådigste hushaiene arbeidsledige. For enslige voksne, eldre og par uten og med 1-2 små barn i Norge er nok 30-60 kvadratmeter boenheter en størrelse som er mer aktuell.
Vi trenger også en mye lavere dokumentavgift, ikke gjeninnføre arveavgiften og vi må avskaffe fordelsbeskatning på egen bolig. Boligen er betalt med penger det allerede er betalt skatt for flere ganger. Demokratene vil derfor gjøre det enklere å eie egen bolig. Det må også gjøres billigere og enklere å ha kompost toalett om avhendingen tilfredsstiller krav til hygiene og ikke forurenser. En bør også tillate egne strømkilder som er “off grid” og som burde premieres med lavere offentlige avgifter. I dag får du ikke tillatelse til å bo permanent i en boenhet som ikke er tilkoblet strøm/vann eller kloakknettet. Dette må det endres på takt med ny kunnskap og teknologi.
Så det er mange grep som kan og må gjøres for at flere mennesker skal være i stand til å eie sin egen bolig. Mindre byråkrati, lavere avgifter, husbank midler, enklere byggforskrifter og skattefradrag for dokumentert egeninnsats i form av delvis selvbygging er noen av de tingene Demokratene vil jobbe hardt for å få til. For en bekjemper ikke verken ensomhet eller fattigdom ved å gjøre det hinsides dyrt å eie sin egen bolig.
Linker:
https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/boforhold