Site icon Lykten

Globalismen slått på målstreken?

Mens etnisk vestlige europeere og nordamerikanere langsomt gnir hundreårsøvnen ut av øynene, så synker det etter hvert inn at mens de paradoksalt nok anklages for rasisme og herrementalitet, så er det dem selv som rykker opp som det første utrydningstruede folkeslaget i nyere tid.

Destruktive nasjonsknusere

Som om ikke dette er nok, er det deres egne folkevalgte politikere som utfører det kulturelle folkemordet foran deres egne øyne – lik predatorer – uten å blunke. Og frem til nå har folkedypet dessuten ment at denne eliten av destruktive nasjonsknusere er godhjertede naivister, som midt oppe i sine ”barmhjertige disposisjoner” overfor verdens fattige ”nok snart vil forstå” at veien videre likevel ikke er farbar. Så naivt forsvarsløse er Vesten blitt av feminisme, ateisme, velferd, klima-religiøsitet og generelt mentalt forfall.

Det den vestlige verdens naive og godtroende befolkning fortsatt ikke helt klarer å annamme er nemlig at deres ledende folkevalgte slett ikke er verken naivt ettergivende eller godhjerta. Men i likhet med alle tidligere verdenserobrere arbeider de etter en nøye planlagt regi for å velte verdens mest vellykkede samfunn ut i det totalt ugjenkjennelige. Der all verdensmakt skal domineres av en engere krets av selvutvalgte diktatorer i et reformert FN. (FN’s ”Agenda 2030”, EU, ”Marrakesh-avtalen”, Stortingsmelding 74/79 m.fl.)

 

Religion uten Gud

Salgsargumentene er at uten nasjoner slipper vi kriger, sult og menneskeskapte lidelser. Det er i virkeligheten religion uten Gud som fyller det vestlige tomrommet etter at kristendommen forsvant ned i det sekulære sluket. Det er tredje forsøket på et snaut hundreår at vår art presenteres for globalpolitiske frelsesforsøk, etter at både kommunismen og nazismen kollapset uten at ”paradiset” ble en realitet.

Men det ser ut til at menneskenes streben etter uoppnåelig fullkommenhet er uten historisk ende. Tragedien skyldes vår medfødte evne til å neglisjere all empiri. Straks en generasjon blir borte forsvinner alle dens feilgrep i glemselens slør. Stalin, Hitler, Mao, – ja hele den maktsyke bøtteballetten av onde, grusomme gestalter dukker opp i ny forkledning. Og hvem skulle vi ha ringt til for hjelp om en eneste verdensregjering diktatorisk grep makten og ”tok en global Adolf”? Mannen i månen?

Verdenskupp

Denne gangen er det en sammensatt, bakenforliggende gjeng av turbokapitalistiske globalarkitekter som har slått sine pjalter sammen med restene av forsmådde globalsosialister og som etter krigen sakte men sikkert har eliminert Adolfs, Stalins og Maos strategiske tabber. Fascisme er når stat og privat næringsliv smelter sammen. Ved hjelp av kontroll over massekommunikasjonen har de klart å komme nærmere et verdenskupp enn noensinne – uten å løsne et eneste skudd. Det var så sent som i år like før de erobret frihetens bastioner USA og England – på tredje forsøket siden 1914!

Slått på målstreken?

Men når Boris og The Donald sparker ben på dem rett før målstreken blir de rasende og mister absolutt all selvkontroll. Og aldri før har denne globaleliten tilsynelatende vært så nær sine mektige mål som akkurat mens du leser dette. Derfor oppfører Nancy Pelosi seg som et kolerisk barn noen rapper iskremen ut av munnen på. Og at Trump og Boris fortsatt er i live er bare et mirakel.

Statsminister Boris Johnson reddet Storbritannia ut av EU. (Foto: Pixabay).

Vold og løgn ingen hindring

For de totalitære globalistene helliger hensikten et hvert råttent middel. Vold eller løgn affiserer ikke sinn som har dopet seg selv ned med selvbedrag i rasjonaliseringens tjeneste for å overdøve deres egentlige agenda – den arketypiske ekstremvarianten av Nietzsches ”vilje til makt”. Det er derfor vi atter en gang står overfor et nytt historisk slag mellom elitistene og vox populi versjon 3.0. Selve demokratiet er oppe til eksamen.

Grunnen under våre sosiale føtter skjelver og står atter en gang på spill. Vår verden er i øyeblikket som en synkende skute der en overveldende mur av propaganda har fått folket til å lete etter en bedre lugar i stedet for å gå i livbåtene. Spørsmålet er bare hvor langt opp på leggen vannet må stå før den presumptivt allmenne valgforstanden tipper 51 prosent i den vestlige befolkningen..

Exit mobile version