Hva gjør norske myndigheter?

WHO har den 11. mars omsider offisielt erklært utbruddet av HCoV-19 (SARS-CoV-2), også kalt Corona-viruset og Covid-19, for å være en pandemi. Nest etter USA er det Kina som gir mest penger til WHO, og man kan jo spekulere i hvorfor dette kommer så sent. Steven Hatfillⁱ, kjent virolog og mikrobiolog, sier at WHO er ubrukelige. De gjør det de kan for å holde seg på god fot med sine beste givere.

Italia ligger dårligst an i Europa akkurat nå, og kan nærmest sies å være vårt hjemlige Wuhan. Det er mange teorier om hvorfor Nord-Italia er spesielt hardt rammet — en av dem er at det er mange rike kinesere som har feriehus i nærheten av Milano. Nå nettopp, like før myndighetene i Nord-Italia skulle iverksette full karantene, slapp informasjonen ut i media. Dermed rømte mange italienere ut av regionen og tok mulig smitte med seg. I Italia er det i skrivende stund 21.157 smittede; over 7% av disse er alvorlig syke — og det er 1441 døde allerede. Dette er en dødelighet på 6,8% så langt, og den har steget hele tiden. Den 21. februar var det 20 kjente tilfeller i Italia, og antallet dobler seg ca. hver 4. dag.

USA har stoppet all normal flyvning til og fra Europa, og EU har naturligvis kritisert Trump for dette. Omtrent 90% av medisiner og medisinsk utstyr USA trenger får de fra Kina. Det sier seg selv at dette ikke er holdbart, og nå får de heller ikke det de må ha av antibiotika — eller andre viktige medisiner som er nødvendige for millioner av amerikanere. Kina og India er de største produsentene av livsviktige medisiner for hele verden. Dette viser hvor lite smart globalisme i virkeligheten er. Alt tyder på at amerikanerne har fått seg en skikkelig kalddusj, og vil produsere dette selv fremover.

Demokratene avlyste sitt årsmøte denne helgen, men skulle gjerne visst mer om hvilke aktive tiltak norske politikere og myndigheter har iverksatt siden de fikk vite dette i januar. Spredningen av viruset er eksponensiell, og er derfor langsom i begynnelsen og eksplosiv senere — men har vært godt synlig for alle lenge — ikke minst myndighetene i Norge. Vi har visst at den skulle komme hit, og om smittehastigheten (R0) fortsetter som nå, vil omtrent hele vår befolkning være smittet innen 20. april. Influensa har en dødelighet på ca. 0,1% — men den har en ganske stor immunitet i befolkningen fra tidligere, selv om dette er et virus som muterer litt hele tiden.

Smittsomhet (R0) beskrives med utgangspunkt i hvor mange hver smittet person smitter videre. Vanlig sesongbetont influensa har en typisk R0=1,28. En pandemisk forkjølelses-epidemi i 2009 (Svine-influensa) hadde R0=1,48. Den fryktede Spanskesyken i 1918 hadde R0=1,8, men den muterte til en langt mer dødelig utgave senere. Folkehelseinstituttet (FHI) har i sine antagelser kun lagt inn en R0=1,3. Tall fra 1,6 til 2,4 går igjen flere stederⁱⁱ. Selve virusetⁱⁱⁱ kan holde seg svevende i luft i omtrent 3 timer, leve ett døgn på papir, og 2-3 døgn på stål og plast. Disse forsøkene stemmer godt overens med forgjengeren SARS-Cov-1 fra 2003.

For de som blir hardest rammet, krever behandlingen av Covid-19 både intravenøs væske, respirator og antibiotika mot tilleggs-infeksjoner, som f.eks. lungebetennelse. Samtidig ønsker man ikke unødig å ramme de som allerede er syke av andre årsaker. I Tromsø greide de nylig å innkvartere turister på et sykehushotell sammen med ordinære pasienter. Slike tabber burde ikke være mulig å gjøre med gode rutiner. På søndag som var, landet et fly fra Bergamo i Nord-Italia på Torp i Sandefjord^iv, og alle forlot flyet på helt ordinær måte. På onsdag kom det nok et fly fra samme^v sted.

Pressekonferansen torsdag kl. 14

Det ble vedtatt å stenge alle skoler og barnehager, og at de som ikke må reise i jobbsammenheng lar dette være, med mindre de har en samfunnskritisk jobb. Dette er de strengeste tiltakene i fredstid på denne siden av 2. Verdenskrig. Det er imidlertid ingen begrensninger for hvilke fly som får ankomme eller forlate Norge, og kun en oppfordring om å reise minst mulig, og om å gå i hjemmekarantene hvis du har vært utenfor Norden siden 27. februar. Tiltakene som er anbefalt innebærer separasjon av flest mulig for å sette ned sprednings-hastigheten.

Leder i FHI, Camilla Stoltenberg, informerte om deres beregninger^vi for smittede og syke i Norge. FHI baserer seg på at kun 42% av befolkningen blir smittet, til tross for at internasjonale anslag ligger fra 65 – 90%. De anslår også at raten for smitte (R0) kun skal ligge på 1,3. I tillegg beregnes det kun en smittsom periode på 4 dager, til tross for at gjennomsnittlig smittsom tid før symptomer vises, typisk anslåes å være 5,5 dager, i tillegg til tiden hvor man føler seg syk. Dette er svært lave anslag fra FHI sammenlignet med hva andre har kommet med. De regner kun med 7.600 på intensiv behandling totalt; herav 1.200 på toppen av det verste.

Under spørsmålsrunden etterpå ble det spurt om hvorvidt nok nødvendige medisiner og utstyr faktisk finnes tilgjengelig. Det ble svart bekreftende på at dette finnes i nødvendig antall. Dette er lite sannsynlig, med mindre Norge er langt bedre rustet enn f.eks. England, som for ikke lenge siden uttalte at de kun er i stand til å behandle maksimalt 28 pasienter som trenger respiratorisk hjelp.

Krisetiltak for næringslivet på fredag

Regjeringen har lagt frem sine krisetiltak^vii for næringslivet nå på fredag. Det er foreløpig satt av 6,5 milliarder i en krisepakke for å hjelpe norske bedrifter og næringsliv. Permitteringsregler kutter ned fra 15 til 2 dager som arbeidsgiver må betale, karensdager blir borte mellom permittering og dagpenger, forsterket støtte til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring, tiltak mot flybransjen etc.

Hvor bør vi gå videre?

Etter 2. Verdenskrig fikk vi en rekke nye gjennombrudd som lullet oss inn i en selvtilfreds søvn. Vi hadde funnet opp antibiotika mot bakterier, polio-vaksine, og tatt knekken på kopper. I de neste 40 år ble fokuset retten mot kroniske sykdommer som kreft, hjertesykdom og diabetes — og de tidligere infeksjons-eksperter pensjonerte seg og forsvant. Demokratene mener vi må fokusere mere på kosthold i forhold til kroniske sykdommer, men det må også skje en kraftig opptrapping innen forskning på bakterier og virus. Det forventes 10-40 nye farlige virus^viii i befolkningen de neste^ix 20 år. Når vi er så mange på kloden, og hold av fugler og pattedyr blandes slik det gjør i Asia, så må vi også regne med at farlige fuglevirus bruker pattedyr som mellomvert for livsfarlige virus som igjen kan smitte oss.

Tove Merethe Johansen

Leder av Demokratene i Vestfold & Telemark