Løfter har null verdi
Ja selv to folkeavstemminger som avviste vår EU-kåte lederklasse er bare å regne som en uinteressant historisk kulisse de blåser langt etter. Lik sicilianske mafiabosser stirrer de deg rett i øynene mens de lyver og viser «sammensuriet» at elitens egentlige vilje betyr alt. «I will tell You this only once»! Valgløfter og partiprogrammer er NULL verdt. Reminisensene av folkeviljen er «gone with the wind».
Nye tyske runder
Og tyskerne ser ikke ut til å godta at de burde ligge lavt i terrenget etter to tidligere totalødeleggende forsøk på fullstendig å dominere Europa. Nei, de er ute på sin tredje runde i vår tid, der ikke-valgte entiteter har bestemt seg for atter å underlegge seg det europeiske kontinent på stadig mer diktatorisk vis med trusler om det ene og det andre gjennom maktinstrumentet EU.
EU-hær i kjømda
Og hadde ikke tyskerne blitt militært vingeklippet av de allierte frem til lenge etter 1945, kan vi ikke se bort i fra at en formidabel tysk-ledet «EU-hær» hadde befunnet seg i Polen atter en gang – og videre. En slik hær er nå i støpeskjeen, og hensikten er åpenbar. Etter hvert som det totalitære konseptet kan få medlemslandenes innbyggere til å velge opprør mot EU-mastodonten, vil denne hæren kunne brukes indremedisinsk mot de som ikke legger seg flate. For mot ytre fiender som angriper Europa har vi jo allerede NATO.
Norge på et sølvfat
Vår hjemlige historie viser oss at en god slump nordmenn sto klare til å ønske Adolf & co velkommen. Quisling er faktisk ett av de internasjonalt mest kjente økenavn på landsforrædere. Han var først forsvarsminister i Bondepartiet, som i dag heter Senterpartiet. Og nå ser vi atter at norske krefter under dekke av «demokrati» påny bryter Grunnlovens prinsipper om selvråderett, og serverer tyskerne og deres allierte hele vårt arvesølv på et nytt sølvfat. Vår egen befolkning bryr de seg stadig mindre om.
Det virker som en stor del av populasjonen foretrekker «sterk mann» og totalitarisme fremfor frihet, likhet og nasjonalt brorskap. Hvorfor det er slik skyldes en rekke elementer. Hvori opptatt kulturell feighet, fremfusende femininisering og kjøpte og betalte medier.
Sosiopatisk maktelite
Men det er altså der vi nå står. Europeiske maktmennesker har atter en gang bestemt seg for å knuse de frie folkene en gang for alle. Disse arketypiske sosiopatene har denne gangen gjort hjemmeleksa si grundigere enn selv forgjengeren i dominant kontroll-iver . Til dette formålet er internettet tidenes maktmiddel. I stedet for blodsøl og kanontorden innad,kan nå først vestlige opprørere avskjæres fra energi og bankvesen med et tastetrykk. Og vipps er du kald og sulten. Det tåler ikke en bortskjemt, femininisert populasjon.
Hva genererer maktkåthet?
Så kan man spørre seg. Hvorfor og hvordan oppstår ønsket om makt utenfor eget mentale territorium, mens andre er fornøyde med å være et tannhjul innen egen sfære? Spørsmålet har mange innfallsvinkler og ditto svar. Min hulde viv foretok et medisinsk studium av om de fire ulike hovedblodtypene kunne antyde avvikende, fremtredende personlighetstrekk. Hun fant i sin praksis at det var overhyppighet av dominerende personligheter innen en av blodtypene, mens dette ikke var like tydelig i de øvrige. Samfunnet har imidlertid ikke studert fenomenet makt-begjær tilstrekkelig til at sikre konklusjoner kan trekkes
Gir du døyten går alt fløyten
Uansett er det åpenbart at maktmennesker i blant oss ikke kan tillates uhemmet å praktisere sin makthungrighet i den grad vi nå ser klare tendenser til. Derfor har «flertallssammensuriet» en megaviktig rolle i å hindre elitens dragning mot full overtakelse. Unnlater velgerne å informere seg om en slik utvikling, eller de gir døyten i utviklingen, vil totalitarismen garantert komme snikende som en uunngåelig naturlov. Og vipps er det rendyrkede diktaturet en begredelig realitet.
-All evil needs to triumph, is for good men to do nothing, sa den britiske filosofen Edmund Burke.
Dessverre viser ikke historien at prognosen er løfterik. Winston Churchill sa det slik:
-Det beste argumentet mot demokratiet er en fem minutters samtale med gjennomsnittsvelgeren.
Men han la også til:
– Demokrati er den verste styringsformen som finnes, bortsett fra alle de andre som er blitt prøvd opp gjennom tidene.