Ulovlige innvandrere forsøker å ta seg inn i Europa langs alle yttergrensene til Schengen-området. Ulike aktører har del forsøkt å stanse disse forbrytelsene, andre har deltatt i dem (f.eks ved å sende skip til Middelhavet). Ungarn har utmerket seg positivt med å sette opp gjerder.
Norges grense mot Russland er faktisk også en Schengen-yttergrense. I 2015 veltet det inn ulovlige innvandrere også langs Norges del av Schengens yttergrense. I følge Schengenavtalen skal personer som ikke har Schengenvisum, nektes innreise i Schengenområdet. Og også før Schengenavtalen trådte i kraft 26. mars 1995, skulle reisende fra Russland ha visum til Norge. Men først 30. november 2015 klarte norske myndigheter å håndheve sine egne lover. Og straks norske myndigheter begynte å etterleve forpliktelsene som Norge har påtatt seg, stoppet den ulovlige innvandringen over Storskog fullstendig.
Men når Norge ikke har noe gjerde (ut over 200 meter) mot Russland, og når Norge har en kyst som grenser til en kyst utenfor Schengen hva er grunnen til at vi ikke har samme problemer med å beskytte vår del av Schengens yttergrense som landene nord for Middelhavet og Ungarn har? Forklaringen ligger i at Russland ikke slipper ulovlige innvandrere frem til den norske grensen. (Jeg har lest at det er to gjerder på russisk side av grensen.) Ulovlige innvandrere som kommer til havs, er det imidlertid ofte vanskelige å stoppe ettersom menneskesmuglerne stikker hull på egne båter, havner i havsnød og må «reddes». Det er således fult mulig å etablere en menneskesmugler-rute fra Russlands nord-østlige kyst til Norge. I så fall ville Norge kunne komme til å oppleve det samme som Italia har opplevd.
Og dette har faktisk vært forsøkt. Men russiske myndigheter satte inn politiet (FSB), og de har stanset menneskesmuglings-forsøkene. Mens den norske regjeringen mellom 2015 og 2018 sendte skip til Middelhavet for å hjelpe menneskesmuglere med ulovlig masseinnvandring, valgte den russiske regjeringen å beskytte Norge mot ulovlig innvandring.
Det er dessverre slik at vår egen regjering er mindre lojal mot Norge enn det Russlands regjering er. Den dagen folket i Norge får rett til selv å velge sin øverste politiske leder (Statsministeren velges av en ikke-representativ forsamling som kalles «Stortinget» og Kongen arver sin posisjon.) vil vi antagelig også få en regjering som er mer lojal mot folket lederen skal regjere.