Etter Stortingsvalget 2013 ropte Siv Jensen ut «Morna, Jens» i glede over at hun kunne få FrP inn i regjering. Det Siv gav blaffen i var at en slik regjering ville trenge støtte fra Venstre og KrF når regjeringen skulle ha et statsbudsjett. Og ettersom Siv hadde solgt skinnet var det veldig vanskelig å forhandle med Venstre og KrF når bjørnen skulle skytes i fellesskap.
Den nye regjeringen ville trenge et statsbudsjett for 2014. Sivs plan var å etablere en regjering som skulle være avhengig av parlamentarisk støtte fra FrPs politiske hovedmotstandere i flaggsaken innvandring.
Det er mange kilder til innvandring. Men kun en som Stortinget kontrollerer direkte. Det er antallet kvoteflyktninger. Den nye regjeringen måtte ha støtte fra KrF og Venstre. Denne støtten fikk regjeringen. Men prisen var at FrP skulle svikte sine egne kjernevelgere. KrF og Venstre presset således FrP til å stemme for å øke antall kvoteflyktninger med 45% allerede i regjeringens første statsbudsjett. Men de gav seg ikke der. Resultatet ble at FrP gikk med på å trappe opp antall kvoteflyktninger flere ganger. Totalt økte antallet med hele 168% fra 2013 til 2019. Dvs. tallet ble økt fra 1.120 til 3.000. Og FrP, som velgerne trodde skulle redusere innvandringen, stemte for økningene.
Men etter at FrP gikk ut av regjeringen er det ikke lenger FrP som trenger KrF og Venstre, men KrF og Venstre som trenger FrP. Sylvi Listhaug sitter nå i Finanskomiteen (en del av opplæringen for å ta over som leder). Og både Siv og Sylvi har uttalt at FrP ikke vil stemme for så mane kvoteflyktninger for 2021. I et NTB-oppslag 26. juni uttaler Sylvi: «Det blir ikke 3.000 kvoteflyktninger i 2021. Det er et svært viktig krav for oss. Nå skal vi integrere de som har kommet. Bistandsbudsjettet skal også krympes, men hjelpen til flyktninger i nærområder til krig og konflikt bør økes.»
Hvor mange kvoteflyktninger FrP kan komme til å stemme for står det ikke noe om i oppslaget. Men når man tar i betraktning at regjeringen Stoltenberg tok i mot 1.120 kvoteflyktninger pr. år kan man tenke seg at FrP vil sette 1.120 som en øvre grense. En slik reduksjon ti bake til nivået fra 2013 vil innebære et kutt på 63 prosent i forhold til 2019.
Men hva vil Venstre og KrF gjøre dersom FrP for første gang ikke bare snakker om innvandring for å høste stemmer, men også setter hardt mot hardt i Stortinget?
Et mulig utfall er at Venstre og KrF biter i seg nederlaget, og aksepterer at antallet blir redusert. En annen mulighet er at andre partier enn FrP gir regjeringen et statsbudsjett for 2021. (Om det er realistisk vet jeg ikke.)
Et tredje scenario er at statsminister Solberg ikke får noe budsjett for 2021. I så fall må Erna gå av som statsminister. Tiden vil vise om Sylvi ønsker å omdanne FrP fra et kamel-sluke-parti til et parti som setter hardt mot hardt for å holde løftene til partiets kjernevelgere?