Site icon Lykten

11-åringer blir kvalt og sparket i Oslo – hvor går vi?

(Illustrasjonsbilde / Pixabay)

Nok en ny dag. Nok en ny voldssak mot barn i Norge. Nå var det et par 11- og 12-åringer som ble sparket, slått og tatt kvelertak på. Hendelsen fant sted utenfor Storo senter klokken 16, altså rett etter skoletid og på lyse dagen. Politiet klarer ikke å finne noen foranledning til volden mot barna. Den bare kommer ut av ingenting. Eller gjør den det?

Lokalmedia publiserer den under «Ulykker og hendelser». Hvorfor ikke under «Kriminalitet og vold mot barn»?

Norge er bygget på trygghet i det offentlige. På lav forekomst av vold og fysisk konfrontasjon på våre gater og torg. Spesielt mot barn, kvinner og eldre.

Men nå har vi fått sak etter sak med nettopp dette i vår nasjon. Knapt en uke går uten at vi leser om et overfall, gateran, vold mot kvinner og barn i alle byer og tettsteder fra sør til nord. På skoler, utenfor kjøpesentre, på offentlig transport. Ingen steder er trygge for de svakeste i samfunnet.

Nulltoleranse

Vi har nulltoleranse mot rasisme og diskriminering, støttet av myndighetene, organisasjonsliv, fagforeninger, media og politikere. Men av en eller annen grunn har volden, overfallene, voldtektene og drapene mot våre egne barn og kvinner ikke forårsaket noen lignende nulltoleranse. Det kan virke som det motsatte, at det ikke fører til noen reaksjon fra ovennevnte når dette skjer mot de som har norskklingende navn.

Volden mot 11-åringen og hans ett år eldre kamerat forblir en lokalnyhet i Oslo. Leserne rynker på nesen, lager en mumlelyd og skroller videre i nyhetsfeeden. Vi har blitt numne mot nyhetene om vold, ran og voldtekter, selv mot barn! Det er liksom blitt en pris vi har blitt villige til å betale. For mangfoldet er den store drømmen sier våre myndigheter med brask og bram i alle kanaler. Så folk tør ikke å si fra, av frykt for at man kan bli kalt rasist eller at man rører opp i fremmedfrykt. De slemme innvandringskritikerne kan bruke det i sin argumentasjon påstår man. Så best å være stille.

Mens våre 11-åringer altså blir sparket, slått og ranet. Kvalt. Fornedret. Får sin trygghet tatt fra dem. Men har du hørt at en FrP-politiker skrev noe slemt mot jihadister og islamister på sosiale medier? Da kommer de frem fra alle kriker og kroker. Forfattere. Spaltister. Redaktører. Journalister. Aktivister. Da hytter de med neven og krever hans hode på et fat. Og får det.

Litt av land vi har skapt oss.

Exit mobile version