I 2020 kom det til overflaten en dyp splittelse i FrP. FrP hadde en nasjonalkonservativ fløy ledet av lederen for Oslo FrP, Geir Ugland Jacobsen, på den ene siden og sentralstyret ledet av Siv og Sylvi.
De to fløyene var dels uenige i valget av selv-rubrisering. Den ene fløyen ville at FrP skulle kalles seg et nasjonalkonservativt parti mens Sylvi ville at FrP skulle forbli et liberalistisk parti. Ordet nasjonalkonservativ gav endog Sylvi frysninger!
Denne striden konkretiseres når man ser på hvilke prioriteringer som de to fløyene ønsket: Dette ble synliggjort i en strid mellom Oslo FrP og FrPs sentrale toppledelse. I et oppslag på TV2 sider fra 16. oktober 2020 går det frem at Oslo FrP ville at FrPs stortingsgruppe skulle stille krav for å stemme for et forslag til statsbudsjett for 2021.
Les også: Geir Ugland Jacobsen stemte nei til kvoteflyktninger
Oslo FrP ville fremme et forslag til resolusjon for landsmøtet i FrP. Resolusjonen ville, dersom den ble vedtatt, tvinge FrPs stortingsgruppe til å stille tre krav til regjeringen:
• Ikke flere enn 1.000 kvoteflyktninger
• Kutte pengebruken på bistand til under 0,7 prosent av brutto nasjonalprodukt
• Bompengekostnadene for bilistene må reduseres med minst 30 prosent
Sylvi var imidlertid uenig i de nasjonalkonservative prioriteringene. I oppslaget heter det: «Kravene ble formulert i en resolusjon fylkeslaget sendte inn tidligere denne uken. Men da Frp-nestleder Sylvi Listhaug fikk se resolusjonen grep hun inn. Det hele endte med at et knapt flertall i Oslo Frp fredag morgen ble enige om å trekke forslaget.»
I interne e-poster som TV 2 har fått tilgang til, skriver leder Geir Ugland Jacobsen i Oslo Frp at Listhaug i en telefonsamtale torsdag ga uttrykk for at hun ikke ønsker å tallfeste krav fra Frp-landsmøtet før høstens budsjettforhandlinger.
I en kommentar til TV2 forklarer Sylvi hvilke prioriteringer hun kjempet for: «Landsstyret vedtok allerede i september en resolusjon som også satte krav om at pensjonister og avgifter på typisk grensehandelutsatte varer skal prioriteres.»
I korthet er det med andre ord slik at Geir prioriterte kutt i kvoteflyktninger, u-hjelp og bompenger.
Sylvi prioriterte pensjoner og avgiftene for varer som trues av grensehandel. Rent politisk er det nok også slik at ikke noe parti får gjennomslag for alt. Man prioriterer det man synes er viktig og aksepterer tap i mindre viktige saker. Det er tvilsomt om FrP kunne politisk gjennomslag for hele smørbrødlisten. Man må velge.
Rent økonomisk ville det imidlertid være fult mulig å gjennomføre alt: Kutt i antall kvoteflyktninger og kutt i u-hjelpen ville spare staten for mange penger. Mer enn nok til ikke bare å finansiere reduksjonen i bompenger, men også til å finansiere kutt i avgifter relatert til grensehandel og litt høyere pensjoner.
Ved høstens valg blir Geir frontfigur for Demokratene mens Sylvi blir frontfigur for FrP. De som synes Geirs prioriteringer av kutt i kvoteflyktninger, u-hjelp og bompenger er viktigst bør stemme Demokratene. Mens de som mener at Sylvis prioriteringer med kutt i avgifter relatert til grensehandel og styrking av pensjonene er viktigst bør stemme FrP.
I 2013, før FrP kom i regjering, tok Norge i mot 1.120 kvoteflyktninger. I 2021 stemte FrP mer enn det tredobbelte; dvs. 3.500. FrPs strenge innvandringspolitikk er med andre ord kun valgflesk. FrP vil tvert i mot mangedoble den eneste type innvandring som Stortinget fastetter direkte i bytte mot andre saker. Men FrP har holdt ord i noen andre saker som for eksempel kutt i noen avgifter (Arveavgiften er for eksempel fjernet).