«Jeg føler meg ikke lenger trygg i min egen by», skriver norsk-amerikanske Indigo Trigg-Hauger som omtaler seg som «Oslo-kvinne» i en kommentar i dagens nettutgave av Aftenposten.
Fra Aftenposten:
Jeg har bodd i Oslo i over seks år. Jeg er opprinnelig fra Seattle i USA, og det er viktig å understreke at det begås mer kriminalitet der enn i Oslo.
I en undersøkelse fra 2018 kommer det frem at 81 prosent av amerikanske kvinner har opplevd seksuell trakassering. Da jeg bodde i Seattle, gikk jeg vanligvis rundt med en kniv. Jeg fikk heldigvis aldri bruk for den.
De fem første årene jeg bodde i Oslo, opplevde jeg ingen ubehagelige episoder. Jeg var ikke redd for å gå hjem alene sent om kvelden.
Slik er det dessverre ikke lenger. (Sitat slutt).
Vi kjenner igjen kommentaren. Det har vært en del av dem opp gjennom de siste årene. Det var en stund gryta rant over og sannheten kom ut. Det var veldig ubehagelig for politikere, akademia og massemedia. Man måtte snakke om hvem som sto bak overfallene, voldtektene og drapene på norske kvinner.
I 2022 har vi gravd ned sannheten igjen. Nå er vi tilbake til «menn» og «gruppe av menn». Kanskje Indigo vil fortelle hvem som har stått bak overgrepene og voldtektsforsøkene mot henne, men hun ikke får lov å si det av Aftenposten.
Kanskje hun er politisk korrekt og mener at det gjelder «alle menn» og at dette ikke dreier seg om hudfarge, men om holdninger blant «alle menn». Uansett hva Indigo Trigg-Hauger eller Aftenposten måtte mene så ligger problemet der. Gatene har blitt utrygge, ikke bare for kvinner, men også for barn. Og norske menn. Selv politiet, ambulanser og brannbiler blir angrepet med steiner, fyrverkeri og våpen.
Men nå kommer vi til roten. Vi må ikke se oss blinde innvandrerne fra den tredje verden og deres menneskesyn og kultur. De gjør det som er naturlig for dem. Som hvis man slipper løs en rev i en hønsegård. Man kan være sint på reven. Men kanskje mer på seg selv. Hvorfor og hvordan kom den seg inn? Var det ikke hønseburet sikret nok? Lot man døren stå åpen? Hvem har ikke gjort jobben sin for å sikre hønsenes trygghet?
I Norge har noen åpnet dørene til vår nasjon. Ikke bare det, de har invitert inn «reven» til dekket bord. Kan vi da virkelig klage på utviklingen og resultatet? Her må vi som folk slutte å gi våre stemmer til politikere og partier som holder vår nasjon åpen for resten av verden. For det er ikke bare tryggheten til våre kvinner og barn, men hele vårt samfunn som står på spill.
Slutt å være sint på innvandrerne og politikerne.
Det er vi selv som har ansvaret. Det er Indigo Trigg-Hauger som ved neste valg må gi sin stemme til et parti som vil stenge grensen. Og som vil repatriere alle innvandrere uten oppholdsgrunnlag i Norge. Med kriminelt rulleblad. Som ikke bidrar til felleskassa.
Først da kan Oslokvinnen Indigo Trigg-Hauger gå trygt på gatene i sin egen by igjen.