Statistikk fra det tyske innenriksdepartementet som ble offentliggjort på torsdag av Die Linke-politiker Petra Pau, viser en sterk økning i straffesaker med tilknytning til høyreekstremisme, melder den tyske avisen Tagesschau. (Sitat slutt).
Uten at forfatter har noen høyere utdannelse innen statsvitenskap eller samfunnsforskning, så vil jeg tørre å påstå at det å dra et land eller et samfunn langt i en spesiell politisk retning, automatisk vil øke motstanden på den andre siden av skalaen.
Det er det vi nå ser i Europa. Etter andre verdenskrig klarte Vest-Europa å nullstille seg og bygge opp et trygt og velfungerende lappeteppe av stater. Det hele – tør jeg igjen å påstå – kom som følge av at statene var befolkningsmessig homogene og hadde felles kulturarv. Arrester meg gjerne på den påstanden, men da ønsker jeg å få bevis på hvor multietniske stater og samfunn har blomstret i like stor grad.
Man bestemte seg for å kaste nazismen og kommunismen og at midten var et godt sted å møtes. Og det har fungert i mange tiår. Inntil nå.
Polariseringen i dagens samfunn øker raskt. Her i Norge har vi den siste uken sett en svært lite hyggelig offentlig debattstrid mellom Sylvi Listhaug og Trine Schei Grande. Påheiet av et kobbel av aviser og medier som kaster bensin på bålet ved enhver anledning de kan. Det er ikke et demokrati som Norge verdig, uansett hvor man står i saken.
I Tyskland har det kommet mye lenger. Landet har tatt imot over 1 million asylsøkere i 2015 alene. Dette i tillegg til at landet i flere tiår har tatt imot millionvis av innvandrere. Dette vil nødvendigvis skape friksjoner i samfunnet. Og politikere og myndigheter vet dette godt.
I kommentarfeltet til VG-artikkelen påpeker en leser noe treffende. Die Linke-politikeren som legger frem den høyreekstreme statistikken kommer selv fra et venstreekstremt politisk parti, som før het SED (Tysklands sosialistiske enhetsparti). Det beskrives som et marxist-leninistisk og stalinistisk, og var det statsbærende partiet i diktaturstaten Øst-Tyskland.
Petra Pau sitt parti ønsker i dag åpne grenser til Tyskland hvor alle verdens asylsøkere og flyktninger er velkomne. Men i årene etter Berlinmuren ble satt opp, bedrev partiet massemord på sitt eget lands flyktninger. Alt fra 1-årige spedbarn til 80-åringer ble massakrert langs grensene mellom Øst- og Vest-Tyskland, før muren endelig falt i 1989. Hundretusenvis av mennesker ble holdt innesperret i landet mot sin egen vilje. Tusenvis av familier ble brukket opp og ødelagt. Tusenvis døde under tortur eller henrettelser, ofte uten rettssak.
Slik ekstremistisk politikk hører ikke hjemme i et åpent og demokratisk Europa. Kommunismen og nazismen avlet hverandre. De hadde flere likheter enn ulikheter. Utallige fraksjoner, partier og styresett ble bygget opp, bare for å oppløses igjen. Tilbake ligger utallige døde mennesker og tapte skjebner tilbake. Vi snakker hundrevis av millioner mennesker.
Dagens politikerne har tydeligvis ikke lært noe av historien eller alle de menneskeskjebnene som måtte bøte med sine liv som følge av utopiske og ekstremistiske politiske ideologier.
Idag står Europa og Vesten overfor en ny katastrofe. Denne gangen er det ikke krig mellom nasjonene eller hissige statsledere som skaper krig og ødeleggelse. Det er politikere og myndigheter som ønsker å radikalt endre demografien og kulturen i sine egne land. Hva de ønsker å oppnå eller hva deres endelige mål er, er ennå ukjent. Kanskje de ikke vet det selv engang. Noen politikere har åpenlyst gått ut og sagt at de ønsker å ødelegge Europa slik det er idag. De kjemper for det.
Å hjelpe mennesker og flyktninger fra fjerne himmelstrøk i nød er viktig og nødvendig. Å oversvømme sitt eget land med dem er ødeleggende og historieløst.
Å hjelpe mennesker i nød der de selv bor eller i kulturelle nærområder er det beste. Å hente dem hit til våre land er ikke det. Å hjelpe hundre ganger flere i deres egne land er det beste økonomisk. Å betale hundregangen mer for å hjelpe færre av dem her er der ikke.
Å beholde Europa som et stabilt, trygt og fritt kontinent er viktig og nødvendig. Å importere millioner av mennesker uten kultur, arv eller historie for demokrati, menneskeverd eller kompatibilitet med våre sekulære og religiøse skikker, er ikke det.
Flere europeiske land har prøvd i over et halvt århundre. Men de får det bare ikke til. Det ender alltid opp i segregasjon og etterkommere av de første innvandrerne beholder og øker ofte sin fremmede identitet. Statistikkene lyver ikke når det kommer til arbeidsdeltakelse og kriminalitet. Om landet heter Tyskland eller Norge.
Ved å føre en ekstremistisk åpen innvandringspolitikk så skaper man også en ekstremistisk innvandringsmotstand. Dette er både logisk og menneskelig. Man kan ikke fjerne disse egenskapene fra innbyggerne. Man kan ikke utdanne, kurse eller hjernevaske befolkningen til å tenke likt. Romerriket falt, Sovjetunionen falt. Og det frie og demokratiske Europa vil falle som dem.
Når VG, Dagbladet, Aftenposten og NRK legger seg på den innvandringsekstremistiske linjen, så vil det naturlig møte motstand i befolkningen. Når denne befolkningen ikke får gehør for sine bekymringer eller sine meninger, så vil et antall av disse presses ut i motsatt ekstremisme mot innvandringen. PST omtalte disse som «høyreekstremister» under sin trusselvurdering på mandag. Media spredte villig påstanden.
De som ønsker masseinnvandringen påstår de står i midten. At de er de «gode». Det gjør de ikke. Det er de ikke. De er like ekstremistiske i sin tankegang som høyreekstremistene. Faktisk tør jeg å påstå at de er hakket verre. For det å ville beholde sitt land og sin kultur er ikke ekstremisme. Det er nasjonalisme og konservatisme. Men det å ville endre sin nasjon slik at den aldri kan bli det samme igjen, det er demografisk selvmord. Det er folkemord.
Historien har lært oss – noen av oss iallefall – at å presse et større antall mennesker med ulik kultur og religion på et begrenset område – kun fører til konflikter, samfunnslig kollaps og i verste fall til krig.
Store deler av norske myndigheter og media sitter i lokomotivet og kaster kull i ovnen rett før en bratt sving. Det vil ikke ende bra.