Av Olav Hoaas, Cand. Philol.
Overfladisk sett er penger symboler for et halvveis utført bytte. Den som er bærer av slike symboler, viser at vedkommende har gjort en nyttig innsats for det arbeidende fellesskap og har krav på en gjenytelse til samme verdi.
Slik vil det også være der hvor symbolene, og helst i standardisert form, er satt i sirkulasjon som vederlag for en levert vare eller arbeidstjeneste. Det er da samfunnsgruppens lederskap som opprettet og utleverer symbolenen fritt til slike som påtar seg å markedsføre ønskverdige og nyttige goder.
I våre dagers <<samfunn>> derimot, har symbolene, pengene, en annen opprinnelse. Det er nu bankvesenet som oppretter pengene, og det gjøres ved å skape en ubetalelig gjeld for folket.
Den historiske bakgrunn for dette er at gulloppsamling og fyrsters gruvebedrift på de edle metaller hadde gitt grunnlag for handelsferder hvorefter de beste og mest eksotiske varer krevdes betalt med gull eller sølv. Slik øket oppsamlingen av edelmetallene, og disse ble videre anvendt til utlån for nye foretak hvor arrangørene måtte betale renter til sine långivere. Edelmetallene ble godtatt som betalinger over alt, og blant annet på grunn av deres sjeldenhet. Dette gav dem stor verdi i forhold til volumene. Derfor var de lette å transportere og å hjelpe seg med også under transportene. For slike internasjonale betalingsmidler kunne fyrster også hyre soldater til å erobre nye gruveområder og nye markeder for sine skattskyldige handelsmenn og deres <<investeringer>>.
For metallenes sjeldenhet førte også lett til mangel på dette slags penger, og det oppstod store lånebehov. Metalloppsamlerne ble bankierer, og efter hvert har slike klart å få offisielle bankrettigheter og videre monopol på pengeutstedelse gjennom sentralbanker i stadig flere land. Ofte så regjeringene seg nemlig tvunget til å etterkomme bankfyrstenes krav, for også regjeringene kom lett i pengeknipe. Det gjorde de særlig når de måtte ruste seg mot slike som stod i veien for deres ekspansjonsbehov eller omvendt når de måtte forsvare seg mot ekspansjonister.
Slik har vi kommet under et pengevesen som best kan kalles et gjeldspengesystem. Pengene er nu blitt gjeldsbeviser som viser hen til fellesskapets ubetalelige gjeldsbyrde.
Pengene lånes i omløp mot pantsetting av livsgrunnlaget, og de kreves tilbake med et tillegg for rentekravene. Den samlede gjeld er følgelig ubetalelig, og alle humanitære og andre fondsopplegg øker dette gjeldsoverhenget. Pengene er forvarsler om nedleggelser, bortsalg, fusjoner og konkurser og plyndring av folk og land.
Fundamentalt sett er nu penger bankenes utlånte kvitteringer for pantsettelsene og konkursboene.
Til et fornuftig, ærlig og anstendig pengevesen kommer man ved at folkene vender seg til sine regjeringer og krever stryking av all gjeld. Regjeringen overtar alle pensjons- og forsikringsforpliktelser, og den utgir fripenger gjennom bedrifter som påtar seg å øke landets evne til selvhjelp slik at man blir mindre avhengig av importvarer som kreves betalt med bankpenger. Slike bedrifter støttes ved importreguleringer og særrettigheter. Den fri omvekslingsrett for pengene avskaffes og bankenes utlånsvirksomhet opphører gradvis. Videre ordner man seg med pengefritt bytte av varepartier med andre land som har gått over de samme ordninger.
Relatert: