Av Christen Krogvig, samfunnsdebattør
Europa hjemsøkes stadig av terroraksjoner: Manchester 22. mai, Paris 20. april, Stockholm 7. april, London 24. mars, Westminster 22. mars, Paris 3. februar , Berlin 19. desember, Normandie 26. juli, Berlin 26. juli, Nice 14. juli osv.
Bør alle disse angrepene få oss til å stille spørsmålet om det er noe grunnleggende galt med de politiske systemene i Europa? Finnes det bedre system som ville spart oss for disse angrepene?
Hvis man går terroren i Europa nærmere etter i sømmene ser man et tydelig mønster: Gjeringsmennene er med svært få unntak alltid muslimer. Det betyr at angrepene er en konsekvens av den muslimske masseinnvandringen. Landene i Øst-Europa som ikke har opplevd slik innvandring, opplever heller ikke slike angrep.
Polens innenriksministeren innenriksminister Mariusz Błaszczak har uttalt at Europa nå høster blodige frukter av den multikulturalistiske politikken i form av terror.
Hvis Europa ikke hadde tillatt muslimsk masseinnvandring ville gjeringsmennene ikke befunnet seg i Europa, og terroraksjonene ville ikke funnet sted.
Hvordan var demokratiet
Demokratiet var et politisk system som en rekke greske stater utviklet ca. 500 år før vår tidsregning.
Ordet «demokrati» betydde egentlig «folkemakt». Det var med andre ord slik at det var folket selv som fattet alle viktige beslutninger i folkeforsamlingen «ecclesia». Det eksisterte ytringsfrihet, og alle borgerne hadde like politiske rettigheter.
Men det var bare frie menn som var borgere. Kvinner og slaver hadde ikke makt.
Alle frie menn kunne tale for folkeforsamlingen, og alle hadde stemmerett. Det fantes også andre forsamlinger. Men for å hindre at det etablerte seg en politisk elite ble disse trukket ut fra folkeforsamlingen ved loddtrekning. Medlemmer i samfunnet som forsøkte å tilegne seg for mye makt, ble utvist. Våre politiske ledere ville med andre ord risikere å bli utvist fra Norge dersom vi skulle innføre et system som ligner det opprinnelige demokratiet.
Å innføre demokrati i dag er lite realistisk ettersom det er så mange og kompliserte saker å ta stilling til at vi nok trenger andre organer i tillegg til folket selv for å styre staten.
Det er imidlertid mulig å endre Grunnloven slik at folket gis makt i viktige saker. I demokratiet i Athen fantes det en lovlig mekanisme som en hver fri mann med et flertall av folket i ryggen kunne ta i bruk for å gjøre sin vilje om til statens politikk: Å kreve at saken ble avgjort av folkeforsamlingen.
Det er fult mulig å gi makta til bake til folket i dag. For eksempel kunne man gi folket rett til å endre eller vedta lover dersom et visst antall innbyggere signerte et opprop med krav om folkeavstemning. Avstemningene kunne arrangeres via Altinn. Uten store kostnader kunne vi logge oss inn, laste ned sakspapirer og fatte beslutninger på demokratisk vis.
Ordet «demokrati» brukes også om styreformene i en rekke land i verden i dag. Land så forskjellige som Nord-Korea og Sveits omtales av statenes ledere som demokratier.
Som nevnt er Athens demokrati neppe egnet for å styre en moderne stat. Men etter min mening må et politisk system ha en avgjøremde likhet med systemet i oldtidens Athen dersom det med rette skal kunne omtales som et «demokrati»: Det må finnes en lovlig mekanisme som enhver som har et flertall av folket på sin side skal kunne ta i bruk for å tvinge folkets vilje i gjennom.
I landene som hjemsøkes av terror i Europa i dag finnes ingen slik mekanisme. Den politiske eliten kan overkjøre folket. Og den gjør det.
Ville det være muslimer i et demokratisk Europa
Dersom Europa ikke hadde åpnet sine grenser for muslimsk masseinnvandring ville det vært svært få muslimer på kontinentet.
Men hvordan ville innvandringspolitikken vært dersom folket selv hadde fattet disse beslutningene?
Det vi vet er at Athen i antikken hadde en uhyre restriktiv politikk når det gjaldt tildeling av nye statborgerskap. Tildeling av statsborgerskap måtte behandles i folkeforsamlingen, og folkeforsamlingen opptrådte uhyre restriktivt i slike saker.
Vi vet også om noen få eksempler på demokratisk behandling av innvandringsspørsmål i nyere tid. I 2013 behandlet sveitserne et forslag om en rekke innstramninger i asylpolitikken i en folkeavstemning. 78 prosent stemte for innstramningene.
I 2016 var det ungarerne som fikk oppleve ekte demokrati. De ble invitert til å ta stilling til om landet skulle tillate EU-kvoter for innvandring. Nittiåtte prosent (98%) stemte NEI. Andre land har ikke hatt noen demokratisk behandling av disse spørsmålene, men vi vet at seeravstemninger på TV viser tilsvarende stemmetall som man så i Ungarn og Sveits.
Det er derfor grunn til å tro at Europa ikke hadde tillatt muslimsk masseinnvandring dersom landene hadde hatt politiske systemer der folkene fattet slike beslutninger.
Den muslimske masseinnvandringen til Europa ville ikke funnet sted dersom landene på kontinentet hadde hatt politiske systemer som lignet på det opprinnelige demokratiet i Athen. Og uten den muslimske masseinnvandringen ville kontinentet vært som de landene som ikke har store muslimske befolkninger: Dvs. frie for muslimsk terror.
Når det er sagt er det selvsagt også fare for annen terror enn den som er begått etter det gjerningsmennene betrakter som ordrer fra Allah. Det kan tenkes at demokratier ville vært mindre plaget av ikke-importerte terrorister. Men sikkert er det ikke. Demokrati ville derfor redusert terrorfaren. Men ikke eliminert den.