Av Ivar Systad, samfunnsdebattant
Ja, så er sirkuset i gang igjen hos demokratene med den tidligere Clinton-ansatte George Stephanopoulos, nå journalist i ABC News, etter hans intervju med president Trump. Mange vil mene at dette var et smart triks ifra presidentens side å la seg intervjue av fake-news. Jeg tror også at det var et gjennomtenkt svar på spørsmålet «om han hadde ville mottatt opplysninger om en motpart, hvis et land hadde ringt ham og tilbudt ham dette». Han sa hele tiden «I think», dette er totalt oversett i den demokratiske leiren, men er beviset på at dette spørsmålet ikke var annet enn en hypotetisk tanke i presidentens hode, og ikke noe han ville gjennomføre, slik de mest ondskapsfulle haterne av denne presidenten påstår.
Gang på gang ser vi at demokratene graver sin egen grav, med alle disse vanvittige utspillene og kommentarene de til stadighet kommer med, og hele tiden bekrefter at det finnes to standarder om lov og rett i demokratenes verden. Mens de selv kan gjøre hva de vil, godtas ikke noe fra presidenten og hans team, uten at alt skal igjennom mikroskopet for å finne et eller annet de kan etterforske.
Det som blir mer og mer klart er at dette er en villet utvikling ifra demokratene, om å spre mest mulig løgn og bedrag om republikanerne og presidenten, før IG rapporten kommer ut. Etter at den er frigjort og offentligheten får innsyn i hva som virkelig har skjedd, vil dette bety en katastrofe for ledelsen i det demokratiske partiet, og jeg tror skandalen vil gå helt til topps i Det hvite hus med tidligere president Obama som den ansvarlige for hele komplottet mot Trump-organisasjonen.
Dette vil bli en skandale som intet land i verden kan unngå å offentliggjøre helt eller delvis, etter hvert som denne saken blir rullet ut. At de skyldige i dette forsøket på statskupp bør få dødsstraff, er det etter min mening ingen tvil om, kun da vil verden forstå alvorligheten i det som her har skjedd, og også fordi at da er vi kvitt disse ondskapsfulle individene for alltid. Blir de satt i fengsel, vil det før eller siden kanskje være noen som enten benåder dem, eller hjelper dem til å rømme, den muligheten må de aldri få.