Den gamle kommunistavisa Arbeiderbladet, nå omdøpt til Dagsavisen, har aldri lagt skjul på sine ekstreme meninger tilhørende så langt ut på venstresiden at man må ha kart og kompass for å finne tilbake til sentrum igjen.
Da var det ikke vanskelig å åpne spaltene for den gamle traveren Rune Berglund Steen, når han igjen forsøker å gjøre den markspiste organisasjonen sin litt dagsaktuell. Denne gangen har Steen skrevet en «antirasistisk årsberetning», hvor han går gjennom de viktigste punktene i 2017. Og her var det flere hull enn i en sveitserost.
Ikke ett ord om de muslimske terrorangrepene i Europa (Eller USA, Midtøsten, Afrika, Asia eller Australia, for den saks skyld). Ikke ett ord om den grove volden som nordmenn blir utsatt for av innvandrere i det offentlige rom. Ikke ett ord om muslimske terrorister som blir arrestert på flyplasser på vei «hjem» fra terroraktiviteter i Midtøsten eller med bomber i Oslo sentrum. Ikke ett ord om at skoler på Oslo Syd nå må ha metalldetektorer, sluser og vektere for å beskytte elever og ansatte. Ikke ett ord om Islamsk Råd og deres tap av statsstøtte etter at ledelsen valgte å islamisere organisasjonen sin heller enn å integrere den i det norske samfunnet. Ikke ett ord om hvordan islamister og antirasister angrep lovlige og fredelige demonstrasjoner i blant annet Gjøvik. Ikke ett ord om at hver femte skole i Norge nå kjønnsdeler svømmeundervisningen som følge av islams inntog i vårt samfunn. Ikke ett ord om at muslimske fanger tar over norske fengsler og truer, slår og tvinger islam på sine medfanger – i den grad at de ansatte har slått alarm. Ikke ett ord om at muslimske soldater i militæret nekter å utføre førstehjelp på det motsatte kjønn. Ikke ett ord om at barneskoler måtte avlyse den tradisjonelle 17. mai-ruta fordi politiet var for opptatt med terrorsikring til å stoppe trafikken for barnetogene. Ikke ett ord om de flerkulturelle gategjengene som har terrorisert norske jenter og gutter hele året gjennom, med gateran, overfall og trusler – bare fordi ofrene var hvite nordmenn. Ikke ett ord om hvordan jøder i Norge nå føler seg mindre trygge enn noensinne på grunn av den massive muslimske innvandringen til Norge og muslimenes inngrodde hat mot dem. Ikke ett ord om hvordan Antirasistisk senter ansetter skribenter som promoterer politisk vold, blant annet ved å på sosiale medier snakke om å kaste smørsyre på uskyldige mennesker.
Ikke ett ord om bombeangrepet mot synagogen i Malmø utført av muslimske flyktninger rett før nyttår. Ikke ett ord om de hundrevis av skyteepisodene og dusinvis av drapene – utført av eksklusivt innvandrere fra muslimske land – på gater og torg i vårt naboland Sverige og hvor flere av ofrene var i 15-16-års alderen. Ikke ett ord om antirasistene og muslimenes voldelige herjinger under ulovlige demonstrasjoner, hvor man angrep uskyldige mennesker på gater og kastet steiner og raketter mot politiet. Ikke ett ord om hvordan svenske politimenn blir skutt på og knivstukket av muslimske flyktninger mens de er i tjeneste. Ikke ett ord om hvordan muslimske jenter og kvinner dyttes ut av balkonger og vinduer, og ender sine liv på asfalten som følge av å ha «vanæret» familien.
Ikke ett kritisk ord om seg selv som organisasjon, og hvorfor deres årelange arbeide ikke kan vise til noe som helst resultat. Eller at det de siste årene har vokst frem et helt nytt marked av medier med kritisk syn på innvandring som har slått hull på alle de gamle og løgnfulle mytene som ble akseptert som sannhet i alt for mange år.
Antirasistisk senters nettsider oppdateres omtrent hver fjerde fullmåne, og knapt nok det. Den er som gammel leire som ikke vil vaskes vekk. En relikvie fra 80- og 90-tallet da folk ennå trodde at innvandringen var noe hipt og kult som ville gå seg til.
I sin årsberetning er det stakkarslig lite å gripe fatt i. En film, en TV-serie, en bok, et angrep på en kvinnelig politiker som ønsker å faktisk gjøre noe med integreringsproblemene, et angrep på partilederen i et nytt parti, et angrep på en ny nettside som ikke bruker skyggebriller når de skriver nyheter og et angrep på en marginal ytterliggående nasjonalsosialistisk bevegelse som har klart å lage en storm i et vannglass, med vanlig drahjelp fra klikk-kåte journalister.
Og der har du det. For dette mottar Rune Berglund Steen, og hans team av profesjonelle meningsytrerere titalls millioner av kroner i støtte fra norske myndigheter. Det finnes vel knapt noen annen bedrift eller organisasjon som får så mye for å utrette så lite.
«Vi er dessverre nødt til å ta et år til», skriver Steen ironisk i sin siste setning. Det handler nok om å fylle opp lommeboka og kontoene for nok ett år, Steen. For hva skulle du gjort der ute i den virkelige verden, hvor man faktisk må jobbe for føden?
Kom igjen, Steen. Trekk ut kontakta.