«Arrangert ekteskap er arrangert voldtekt»
Av Ragnar Marbakken
«Kvinnesynet i innvandrermiljøet er helt på steinaldernivå.» Utsagnene kommer fra regissør Ulrik I. Rolfsen. I hans norske dokumentar «Frivillig tvang» møter vi to pakistanske ungdommer som har blitt giftet bort til personer fra hjemlandet som foreldrene har valgt ut for dem.
Fatima ble lurt med til Pakistan fra Norge av foreldrene som sekstenåring og tvangsgiftet til sin fetter. Deretter ble hun voldtatt og mishandlet til hun var sju måneder på vei med et barn hun ikke ville ha. Noen måneder etter at første barn var født i Norge, reiste hun tilbake til Pakistan for en reprise. Som tobarnsmor i en alder av nærmere atten år, klarte hun å skille seg.
Abu ble «frivillig tvunget» til å gifte seg med en jente fra Pakistan.Vi får ikke vite hvorvidt hans kone ser det som frivillig eller ufrivillig tvang å dele ekteseng med en hun ikke selv har valgt. Abu syns ekteskapet er en liten pris å betale for å holde familien sammen. Og dessuten kan han bare skille seg og skylde på familien for å ha valgt feil for han, dersom ekteskapet ikke fungerer.
Vi møter også to pakistanske ungdommer som ikke er gift ennå. Men både taperen Hassan som knapt kan norsk, og den tilsynelatende velintegrerte studenten Atiqa, skal gifte seg med pakistanere.
Pakistanere kritiserer ofte nordmenn for vårt familieliv, men dette vitner ikke akkurat om noen god oppskrift på sunne, harmoniske familier. Selv pakistanernes påståtte omsorg for sine eldre, er basert på tvang i større eller mindre grad.
Etter at dokumentaren ble vist på NRK, har Rolfsen mottatt massiv kritikk fra såkalt velintegrerte pakistanere, særlig kvinner. Jeg sier såkalt velintegrerte, fordi det faktum at de syns det er en verre krenkelse at noen snakker høyt om tvangsekteskap, enn at noen utsettes for det, vitner om at de sitter hardt fast i klan- og æreskulturen fra landsbygda i Pakistan.
Disse krenkede pakistanerne hevder at alt går så meget bedre med integreringen nå. Et argument de bruker, er at antallet henteekteskap går ned. De glemmer samtidig å nevne at kravene til henteekteskap er skjerpet. Dessuten har andelen pakistanske kvinner som gifter seg med pakistanere økt fra 94% i første generasjon til 96% i andre generasjon.
Sannheten er vel heller at pakistanerne ikke er integrert i det hele tatt, men tvert imot har laget seg sine egne parallellsamfunn hvor de fortsetter å leve akkurat som i Pakistan. Det er så man kan lure på hva de egentlig gjør her?
Kan det ha noen sammenheng med at hver pakistaner som kommer til Norge, i snitt koster det norske folk 5,1 millioner skattekroner?