November er her. Matbutikkene er proppet fulle av julevarer. Tiden er atter en gang inne for en amerikansk inspirert og hedonistisk julefeiring, hvor vi alle har glemt hvorfor vi egentlig feirer.
Skrikerungene skal ha et lass med gaver. Familie skal besøkes. Grisefett, tarmer, blod, sukker og julepålegg skal fortæres. Juleøl skal nytes.
For folk som har TV hjemme innebærer høytiden en endeløs masse reklame og korsang, samt vanvittige mengder skyldpropaganda. Nordmenn skal først påvirkes til å blakke seg på gaver og mat, for å deretter påprakkes dårlig samvittighet for barna i Afrika. Det virker hver gang. Nordmenn er dumme nok til å bite på begge deler, og sluke agnet med søkke og snøre.
Mange går også i kirken i jula. Sånn for å hykle litt. Mime litt når salmene synges. Fordi det er så koselig. Fordi det er tradisjon. Etterpå gir de kollekt til pengevekslerne på tempelplassen. Noe som er et must.
Deretter kommer nyttår. Det som er igjen av penger fra julefeiring skal brukes på fyrverkeri. Ikke morsomt fyrverkeri som pinneraketter og kinaputter, men kjedelig fyrverkeri. Fyrverkeri som er trygt for idioter å bruke. Slik at de ikke sprenger hverandre i fillebiter.
Så er det et nytt år. Alle sammen gleder seg. Nesten like mange drikker seg fulle og lover seg selv å begynne å trene. I det minste skal de kjøpe abonnement på treningssenter. Det er da i det minste noe. Men det blir jo aldri til at de gjennomfører det likevel.
Så begynner hverdagen. Et nytt år med det samme pisset som i fjor.