Document, Resett og Rights har alle noen gjennomgående fellestrekk. Først og fremst er de skrevet av babyboomere, for babyboomere. Noe som ikke skiller dem fra flesteparten av andre norske publikasjoner, men som legger opp til den del begrensninger.
Vi ser babyboomere forfatte artikler. Vi ser babyboomere skrive i kommentarfeltet. Og vi ser babyboomere dele innholdet på plattformer som Facebook og Twitter. Plattformer som på alle måter er babyboomernes foretrukne sosiale medieplattformer.
Deretter reagerer babyboomerne med likes, deling og indignasjon. Før det hele gjentas på nytt. Rinse and repeat.
I babyboomer-sfæren er det store problemet i Europa vitterlig moslemer og islam. Samtidig forsvares jaudene med nebb og klør. Israel er visstnok vår nærmeste allierte. Fascisme er noe negativt. Venstresiden er de virkelige rasistene. FrP er Norges håp. Sylvi FTW.
Vi som sparker i alle retninger – og følgelig kritiserer muslimer, jøder, kristne, humanetikere og freppere med matchende grilldress, blir sett på som om vi kommer fra en annen planet. Vi er vitterlig antisemitter og gale.
Disse publikasjonene er riktig nok inne på noe bra. Men de tar form som en inntørket versjon av /r/The_Donald. Trolig skyldes dette i hovedsak den tørre norske folkesjelen. Selv om jeg mener klientellet som frekventerer disse publikasjonene bør ta sin del av skylda.
Problemet er at disse publikasjonene er den eneste motstanden mot et groteskt etablissement. Et etablissement som hvert år bruker milliarder av kroner på subversiv propaganda. En forvokst golem av et propagandaapparat. Som bevisst konstruerer og sprer løgner og faenskap. Som villeder befolkningen hva gjelder viktige sosiopolitiske problemstillinger. Disse aktørene er som å sende hobbiter ut på slagmarken mot Mordors hærskarer.
Babyboomer-bom
Senest nå fredag presterte Resetts skribent Mumler Gåsegg å feilaktig omtale blokkjeder som bloggkjeder. Ikke som en skriveleif, men som en grunnleggende misforståelse. Blokkjeder er det som på engelsk kalles blockchain. Denne misforståelsen utgjorde en sentral del av et tilsvar som Mumler Gåsegg skrev til videoprodusenten Steffen Engman, som nylig publiserte en kritisk video om Resetts kommentarfelt. Misforståelsen viser også klart at Mumler Gåsegg ikke har forstått innholdet av det hen gir et tilsvar på.
Engman snakker i videoen sin om fremtiden. En fremtid hvor blant annet blokkjedeteknologi vil muliggjøre desentraliserte nettaviser. Noe som igjen vil føre nyhetsformidling og journalistikk til et nytt nivå. Et nytt nivå som tidligere ikke har blitt ansett som mulig. Ytringsfriheten vil slik kunne praktiseres i en total og ubegrenset form, uten at det vil være noen til å holdes ansvarlig. Det er fremtiden.
Les også: Bulletproof webhosting: Et verktøy for cyberkriminelle og journalistikk
Saken med Mumler Gåseggs misforståelse viser i seg selv en sentral svakhet ved publikasjoner som Document, Resett og Rights. De følger ikke med i tiden. To av dem er monomant opptatte med islam og moslemer. Og de kvalitetssikrer ikke innholdet sitt i tilstrekkelig grad, med korrekturlesing og dypere undersøkelser.
Sensur som stinker
I mellomtiden kritiseres nettsteder som Resett for sensur av kommentarfeltene. Som Steffen Engman tar opp i sin video om Resett.
Noe som på mange måter er forståelig. Både fra Engmans og Resetts perspektiv.
Skriver man noe som er litt over kanten i kommentarfeltet til Document, Resett eller Rights, så blir det slettet av moderatorene. Nettopp fordi moderatorene er redde for at det skal brytes noen lover. De er redde for straffeforfølgelse fra et stadig mer totalitært samfunn. Hvem kan vel klandre dem for det?
Utfordringen er at disse publikasjonene følger spilleregler som deres fiender legger opp til og bestemmer. De er underlagt sosial og juridisk kontroll, i et system som er designet for at dissens mot etablissementet skal være vanskelig. For ikke å si rett ut umulig. Dette er en forutsetning som de trolig selv ikke er klar over. Kort forklart er ikke disse publikasjonene utrustet med de nødvendige midlene for å kunne imøtegå streng sensur og mulige rettslige forfølgelser.
Under alle andre omstendigheter enn de vi lever i nå, ville det være helt riktig å opprette publikasjoner hvor navngitte skribenter tar opp dagsaktuelle og sentrale temaer på en nødvendig måte.
Men slik ståa faktisk er, så må det til med sterkere lut. Det er nemlig her den anonyme journalistikken vil kunne komme inn fremover. Med nettsider hvor folk fullstendig anonymt vil kunne ytre akkurat hva som passer dem. Uten at verken myndigheter eller andre kan ta dem for det. Vi er flere som arbeider for å utvikle og implementere slike løsninger. For å med dette igangsette et maskineri som vil kunne velte hele sensurveldet.
Med utgangspunkt i dette så vil jeg tørre å hevde at publikasjoner som Document, Resett og Rights er innhentet av sin egen samtid. De har for lite handlingsrom til å kunne fungere optimalt.
Årsaker
I tileflle du skulle lure på hvem som er ansvarlig for problemet med lav takhøyde og en smal meningskorridor, så er det babyboomerne. Som blant annet fant på, og fikk gjennomslag for, den nye likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2018. Slike drakoniske lover legger opp til at enhver som uttaler seg kritisk til noe kritikkverdig, kan bli straffet for det. Attpåtil med omvendt bevisbyrde. Den som anklages er skyldig inntil det motsatte er bevist, og må følgelig bevise sin uskyld i rettspleien. Men ta nå ikke mott ord for dette. Les lovteksten elv på Lovdata.no.
Babyboomerne er videre skyldige i all elendigheten som har truffet Europa de siste tiårene. Alt fra masseinnvandring til feminisme og undertrykkelse av meninger. Babyboomerne har styrt mediene, politikken og den offentlige diskursen. De har gjort Europa til et multikulturelt helvete, samtidig som de har grafset til seg enorme materielle verdier, pensjoner og goder. Med andre ord har de forsynt seg grådig, og trukket stigen opp etter seg. Slik at senere generasjoner blir nødt til å lide for de egoistiske valgene som babyboomerne har tatt.
Europa er redusert til babyboomernes sandkasse. Nettopp derfor er det så viktig at motstand mot den rådende konsensus, og etablissementet som den tilhører, blir gjort på en måte som står seg til samtiden. På en måte hvor de som forsøker å knuse ytringsfriheten og hindre meningsfriheten, blir gjort maktesløse. Noe som ikke lar seg gjennomføre på demokratisk vis. Folk må ta saken i egne hender, og sørge for at ytringsfriheten blir brukt på plattformer som ikke så lett lar seg angripe av et korrumpert rettsapparat.
Jeg mener det er på tide med en modernisering av både alternative medier, og den diskursen som de forsøker å bekrefte.