«Alt for Norge» og lignende slagord var vanlige og normale før masseinnvandringen startet. I dag blir man sett på med uro og skjeve blikk om man bruker norske flagg, farger eller fraser fra midten av forrige århundre. Nasjonalisme var noe positivt, noe alle var enige om var bra. Kjernefamilien, ekteskapet, kirken, kulturen, historien. Litt etter litt ble alt erodert og erstattet av internasjonalisme, globalisme, marxisme og selvhat. Propaganda fra Sovjetunionen, blandet med USAs innflytelse over populærkulturen rev i stykker vårt samfunnsbånd og gjorde oss i stor grad sjelløse, kulturløse og uten evne til å ta vare på vår nasjonale stolthet.
Hvorfor ble Norge og det norske et skjellsord hos akademia, media og blant rødgrønne politikere? Hvorfor er billedbruk som før var akseptert i dag ikke lov eller akseptert lenger? Hvem styrer den offentlige debatten i så stor grad at de kan kontrollere hva som aksepteres og ikke aksepteres over alle typer medier og plattformer?
Venstresidens klamme grep om det offentlige ordskiftet i Norge er – og jeg mener dette – ikke langt unna noe vi ser i Nord-Korea. Vi har en statlig kanal som innbyggerne er pålagt å støtte økonomisk. Vi har medier som er støttet av staten med milliarder av kroner og uten disse pengene ikke ville eksistert slik vi kjenner dem i dag. Vi har teater, film og kunst/kultur som er så avhengig av offentlige midler at de knapt ville kunnet hatt en eneste forestilling uten skattepengene våre. Og alt er så politisk korrekt at man nesten kan stille klokka si etter det.
Hele vårt samfunn er avhengige av det offentliges støtte. Og det betyr at man passer på hva man sier og utad er enig med det som kommer fra sentralen; les Løvebakken, Marienlyst og Blindern. Ellers kan og vil både jobb, skole, forhold, status og venner raskt forsvinne. Og politiet er ikke fremmed for å banke på døren for å ha en «bekymringssamtale». Det er ennå hvite hansker på her i Norge, men under er en politisk korrekt jernhånd.
Norske politikere som ytrer noe som kan anses for å være imot internasjonale avtaler, globalisme eller kan skade masseinnvandringen blir fort fordømt av media og rødgrønne organisasjoner i alle former og farger. Da brukes uheldige bilder i artikler og overskrifter vinkles slik at man får de rette assosiasjonene til mørke ideologier og tider. Det innhentes sitater fra politiske motstandere om bekymring og upassende uttalelser. Håpet er at de som har et hjerte som banker for Norge skal trekke seg tilbake og ikke tørre å stikke seg ut igjen.
Og det virker dessverre alt for ofte.