Av Ivar Systad, samfunnsdebattør
Da 68-generasjonen tok over universitetene og høyskolene på 70-tallet, gjorde de dette med hard hånd. Det vil si at alle studentene måtte være på lag med disse forskrudde m-l erne, om ikke ble de frosset ut av sine medstudenter.
Jeg husker en venninne av meg som studerte på den tiden, sa at hun ikke brydde seg om politikk i hele tatt, men følte seg presset til å være med på møtene til disse m-l erne, for ikke å bli frosset ut av de andre.
Det er faktisk gått så langt at i dagens samfunn er det journalistene som i realiteten bestemmer hvem som skal bli politiker – Ivar Systad
I årenes løp har denne fremgangsmetoden blitt brukt på alle offentlige skoler og arbeidsplasser, i likhet med tvungen organisering i fagforeninger.
Det er faktisk gått så langt at i dagens samfunn er det journalistene som i realiteten bestemmer hvem som skal bli politiker, da disse møter opp på landsmøtene i de forskjellige partiene, der det luftes nye talenter for politiske posisjoner.
Disse såkalte journalistene går da rundt å snakker og lytter til aktuelle kandidater til politiske verv, og bedømmer dem etter deres meninger som må passe inn med sine egne. Når de fant noen som passet inn, og de måtte selvfølgelig være motstandere av USA, Israel og høyresiden i norsk politikk, ble disse løftet frem i nyhetsbildet og presse, og media ble satt i sving, med meningsmålinger som viste at partiene ville gjøre gode valg med disse nye lederne.
På denne måten er det selvfølgelig ikke mulig å få ekte konservative kandidater til å bli nominert i de sittende stortingspartiene, med hederlig unntak av FrP.
Derfor trengs det et folkeopprør på borgerlig side, der vi må klare å få sittende stortingspolitikere til offentlig uttale at det er folket som bestemmer i viktige saker og lover å etterkomme folkets vilje. Jeg håper også at et nytt politisk parti som inkluderer Demokratene, Kystpartiet og Partiet De Kristne kan se dagens lys, i god tid før neste valg.