De gamle betegnelsene som høyre og venstre (og mange av plassene mellom dem) er i ferd med å miste mening i den moderne og kompliserte politiske verden.
I dag blir konservative homofile jøder som er gift med mørkhudede, omtalt som nazister av venstreekstreme og marxistiske medier. Vi har høyreekstremister som sammen med venstreekstremister ønsker utrensing av uønskede elementer i samfunnet. Vi har religiøs intoleranse med drap på barn og sivile uten hensyn.
Ingen bryr seg om menneskene – bare om hvilken identitet man har. Man dehumaniseres. Gjøres om til statistikk. Til en brikke. For makt.
Og som ikke det var nok så har en ny ekstremist kommet inn. Sentrumsekstremisten. Det er staten og politikerne som tvinger gjennom udemokratisk politikk ved innføring av diverse påbud og reguleringer. Miljøavgifter, unisex-toaletter, mangfold på skoler og arbeidsplasser, paragrafer og lover som begrenser ytringsfrihet, deltakelse i krig og invasjon av fremmede nasjoner m.m. Der man kan slippe bomber fra 10.000 meters høyde på sivile og kalle det for et «fredsoppdrag» og «demokratisering».
Det er en tragisk og destruktiv vold- og tvangskarusell. Og felles for både høyre, venstre og sentrumsekstremistene er at de elsker identitetspolitikk og bruker det for å gagne seg selv økonomisk og politisk. Det holder å se å hvordan politikken i Norge er i dag. Det er som et ormebol. Ingen ønsker å komme sammen for en bedre fremtid. Man vil heller brenne ned samfunnet enn å se sin politiske motstander lykkes og skape en bedre hverdag.
Dagens politikere er naive, godtroende, blinde, passive, fornekter virkeligheten og klarer kun å ha en tanke i hodet om gangen. Til felles har de at de ønsker kontroll og makt. Over det skrevne ord. Det uttalte ord. Over bevegelsesfriheten. De ønsker å tvinge folk til følge dem, være som dem, tenke som dem. Og ikke sjelden blir opposisjon til dette møtt med trusler og vold.
Og det hele er pent pakket inn og presentert i massemedias fargerike og sukkersøte nyhetsdekninger. Som en ulv i et fåreskinn. Sov, spis, jobb, betal skatt… repeter. En avis fra 1988 omtaler like mye meningsløse konflikter som en i 2018, ordene er bare stokket om på hverandre.
Så her kommer en litt mer nyansert oppdatering av hva man er; totalitær eller anti-totalitær.
Det er på tide å ta fra politikerne makten. Det er på tide å gi friheten tilbake til folket. Det er på tide å vekke folk fra løgnen som er identitetspolitikk og komme ut av skyttergravene. Sette oss ned sammen og akseptere at vi alle er født frie og må respektere hverandre som mennesker og individer basert på vår oppførsel og handlinger.
Venstre, høyre og sentrum betyr ikke noe. Det jeg sier her er som kryptonitt for eliten og makthaverne, men du som leser dette vet at jeg har rett.
Vanskeligere enn det er det ikke.
DET SAGT.
Det betyr at vi opprettholder lov og orden og den samfunnsbalansen vi har brukt tusenvis av år på å utvikle i Europa og Vesten. Det betyr at vi respekterer vår historie og kultur, og setter vårt folks ve og velvære øverst. Det betyr at våre nordiske og vestlige skikker, og religiøse og kulturelle arv respekteres og æres. Det betyr at vi ikke utvanner våre skikker og normer for å tilfredsstille eller imøtekomme fremmedes skikker og normer.
Alt annet er selvmord.
Den respekten og æren utviser vi tilbake til de kulturer og samfunn vi selv besøker og bosetter oss i utenfor vårt eget samfunn, land eller kontinent.
Undertegnede velger å være anti-totalitær og håper at du gjør det også.