Amerikaneren John Carpenter er en kjent filmregissør som har stått bak en rekke middelmådige og rett ut elendige lavbudsjettsfilmer. Filmer som er så dårlige at du husker dem nettopp fordi de er så forferdelige.
Likevel har Carpenter truffet blink med én film. Nemlig filmen They Live fra 1988. Filmen i seg selv er langt fra bra, selv til åttitallsfilm å være. Men historien i filmen er bra. Nærmere bestemt allegoriene som historien i filmen bygger på.
Historien tar for seg hvordan en herskende klasse i samfunnet oppfordrer folk til å akseptere status quo, formere seg, og stilltiende akseptere urett – gjennom å spre subtile beskjeder gjennom massemedier og reklamer. I filmen presenteres denne herskende klassen som onde romvesener. Men med en tydelig symbolikk som viser hvor langt fra vanlige folks forståelse av verden denne herskende klassen befinner seg. Slik sett er romvesnene en god lignelse. Middelklassen og oppover lever jo unektelig i sin egen sosiale boble, også her i Norge. De eier og styrer også mediene.
Hovedpersonen i filmen er en mann som heter John Nada, som spilles av Roddy Piper. Piper er en helt grusom skuespiller. Noe som ødelegger veldig mye av selve filmopplevelsen. Men likevel greier filmen å stå på beina. Om enn litt vaklevoren.
Johm Nada kommer til en amerikansk storby på jakt etter arbeid. Her oppdager han at noe ikke er helt som det skal være. I løpet av filmen oppdager han en kasse solbriller i en nedlagt kirke. Disse solbrillene lar ham se sannheten om verden rundt seg. Blant annet kam han ved hjelp av solbrillene skille vanlige mennesker fra romvesenene som utgjør den herskende klasse i samfunnet. Solbrillene lar ham også se de underliggende budskapene i aviser, blader, TV-sendinger og reklameplakater. Budskapene er mildt sagt forstyrrende.
Etter hvert møter John Nada også andre som ser det samme. En opprørsgruppe som har produsert solbrillene som han fant i kirken. Ting utvikler seg og John Nada blir den som forsøker å infiltrere operasjonen til de onde romvesnene.
Alt i alt er filmen såpass greit laget st den går an å se. Men mest på grunn av historien, som baserer seg på lignelser og dypere betydninger. Selv mener jeg filmen absolutt er et stikk til overklassen i vestlige land, samt til de fordummende mediene som fungerer som denne overklassens talerør og mikrofonstativ.
Filmen kan også ses i sammenheng med andre diskurser som berører grupper i samfunnet. Noen har hevdet at John Carpenter har stått i ledetog med nynazister da han laget filmen, og at romvesnene skal symbolisere jøder. Noe Carpenter selv har fornektet.
Til tross for at filmen er gammel, og at den ikke er av særlig kvalitet rent filmmessig, så er den verdt å se. Gjerne flere ganger, fordi det er en del populærkulturelle referanser gjemt i den som bør sjekkes ut.
Personlig mener jeg at filmen er representativ også for det norske samfunnet nå i dag. Fordi vi har en herskende overklasse som lever totalt adskilt fra vanlige folks oppfatning og forståelse av verden. Men også fordi vi her i Norge har massemedier og reklamer som er åpne for en viss tolkning av underliggende budskap. Noe kontroversen rundt nye og alternative medier har demonstrert det siste året.