Det er lett å være raus når det ikke er sin egen lommebok man må gi fra. Den anklagede voldtektsforbryteren og Venstrelederen Trine Skei Grande sier et nylig intervju at hun er «veldig fornøyd med at Norge i 2019 skal ta imot 3.000 kvoteflyktninger».
Det er samtidig snakk om avgiftsøkning på nordmenn som er avhengige av bil for å komme seg på jobb eller har barn som må i barnehage og skole. Det skal kuttes der regjeringen kan skaffe inntekter fra olje og naturressurser ved å «verne» disse. Da er det kanskje greit å hete Grande og nærme seg syvsifret årslønn, ha representasjonsbolig, privatsjåfør, diettpenger, gratis mobil og bli flydd rundt på første klasse med gode middager og gratis hotell. (Hun ser jo ikke direkte underernært ut).
Samtidig skal norske skattebetalere altså belemres med ytterligere titalls milliarder i utgifter til 3.000 ikke-integrerbare, ikke-vestlige migranter uten reellt beskyttelsesbehov. Det vil koste ca. 30 milliarder for disse alene. Dette skjer samtidig som Norge satte «rekord» i støtte til arbeidet for syriske flyktninger på 10 milliarder kroner. Skattekisten som er Norge virker å ikke ha noen bunn.
En voldtektsmistenkt partileder som tjener dobbelt så mye som gjennomsnittsarbeideren i Norge snakker om å ta ansvar. Er det Trine Skei Grande som får en av disse 3.000 asylsøkerne i sitt nabolag, der hennes barn går på skole? Åja, hun er verken gift eller har barn. Da er det kanskje mer forståelig at hun, som Stefan Löfven, Theresa May, Siv Jensen, Emmanuel Macron, Angela Merkel og resten av de barnløse europeiske politikerne ikke bryr seg om hva som skjer med landet sitt. Det viktigste er den kortsiktige politiske gevinsten.
Benevnelsen «kvoteflyktning» er forøvrig et magisk ord som den politiske venstresiden har funnet opp for å rettferdiggjøre sin totalt katastrofale innvandringspolitikk. Der man ikke lenger kan påberope seg krig og forfølgelse, så erstatter man det med humanitære avtaler skrevet mens man spiser dyre middager på 5-stjerners hoteller og flyr på første klasse. Med på lasset har man nå også funnet opp «klimaflyktninger», for å åpne nye dører til Norge. Det finnes tilsynelatende ingen ende på bistandskarusellen.
Hva slags «miljøpolitikk» er det å hente inn tusenvis av mennesker fra u-land og hente dem hit til Vesten, hvor de hundredobler sitt globale karbonavtrykk? Da hjelper det lite å kjøpe miljøkvoter på fly og betale miljøavgift på den nye familiebilen, når tre tusen mennesker plutselig skal ha arbeide, bolig, hvitevarer, brunevarer, klær, barnehage, skole, bil, transport, mat, mobiltelefoner, nettbrett og laptoper. Samt fly hjem på ferie til hjemlandet og hente familiemedlemmer og ektefeller.
Dette har de rødgrønne – og høyresiden i norsk politikk – ennå til gode å forklare for det norske folk.
Men logikk har vel aldri vært den sterke siden til venstresiden. Opp er ned og bak er fram, er jo mottoet heller enn unntaket. Islam er bra, masseinnvandring til Norge fra u-land har ingen påvirkning på miljøet og å bygge ut byene våre med stygge høyblokker for en stadig økende befolkning er god distriktspolitikk.
Samtidig har altså våre politikere både lav moral og lite personlig ansvar. Det brukes svart arbeid på hus, det betales ikke skatt og bos gratis, miljøpolitikere har privatsjåfør med dyre biler og flyr til utlandet for å motta miljøpriser. Kvinners rettigheter skal styrkes ved å hente inn hundretusenvis av mennesker fra fjernkulturelle land der kvinnen kun er verdt halvparten av mannen og klitoris fjernes i barndommen. Og man ikke sjelden æresdrepes av sin egen familie.
Og for Skei Grandes del så handler det om å voldta 17-åringer på fest og deretter snakke om moral, ansvar og anstendighet.
Godt nytt år alle sammen.