Forestill deg en nysgjerrig nabo, som bryr seg intenst om hva du og vennene dine prater om når dere sitter ute i hagen. Selv om naboen ikke selv er med på hageselskapet.
En nabo som er så gal, at han vier store deler av hverdagen sin til å overvåke dere. For å deretter la seg affisere og indignere, over at samtalene deres ikke er slik han vil at de skal være.
Dere prater om feil ting. På feil måte. Til feil tid.
Denne nysgjerrige naboen heter Jan Arild Snoen.
«Jeg ser et ytre høyre som skriker høyere og høyere i sine ekkokamre.»
– Jan Arild Snoen i Aftenposten, tirsdag 18. desember 2018.
Forestill deg deretter at denne gale naboen har fri tilgang i lokalavisa, fordi en kjønnskvotert sykepleier i lokalavisens debattredaksjon tilhører samme menighet som naboen.
Side opp og side ned i lokalavisa fylles med den gale naboens endeløse klager, over at du og vennene dine prater om været på feil måte.
Kanskje den ene vennen din har uttalt at hun ønsker seg snø til vinteren, for å stå på snowboard. Uttalelser som den gale naboen har overhørt, og deretter påklager i lokalavisa. Blant annet med å hevde at vennen din ønsker at folk skal snø inne.
Naboen er virkelig sint. Han hater snø selv. Snø er for sportsidioter med sportsklokker, hevder naboen. Derfor må alle andre også hate snø, mener han.
Ingen spør den gale naboen hvorfor han gidder å bry seg om hva du og vennene dine prater om ute i hagen din.
Den gale naboens metadebatt
Naboens skriverier i lokalavisa engasjerer også flere galninger. En lettere tilbakestående mann som heter Eivind Trædal kommer også på banen. Fordi han hater også snø. Han er enig med den gale naboen din om at du og vennene dine må stoppes. Dere kan ikke sitte slik i hagen din og glede dere til snøen kommer.
Noe sånt er da fullstendig uhørt. Snø som er så kaldt og utrivelig. Tungt å måke er det også. Vil du og vennene dine at folk skal ødelegge ryggen sin på snømåking? Hva er dere for slags grusomme mennesker?
Avisens debattredaksjon lar også denne lettere tilbakestående mannen få masse spalteplass. Også han tilhører den samme menigheten som naboen.
Ingen kritiske spørsmål stilles. Den kjønnskvoterte sykepleieren i debattredaksjonen føler at hun virkelig bidrar til å løfte frem viktige stemmer i lokalsamfunnet.
Skriveriene skaper også engasjement i menigheten.
Begreper som «snøekstremister» og «snøprat» dukker opp i skriveriene til den gale naboen og den lettere tilbakestående mannen. Menigheten begynner å ta etter begrepsbruken. Folk som gleder seg til vinteren blir stemplet som fienden. Alle som ikke er negative til snø skal taes.
Ingen tar opp problematikken rundt hvordan den gale naboen legger seg opp i private samtaler mellom deg og vennene dine til å begynne med. Hvis noen forsøker å hinte frempå at du og vennene dine bør kunne sitte i hagen, og diskutere været i fred, blir disse hundset og får sine arbeidsgivere kontaktet av folk i naboens menighet.
Ting går så langt at medlemmer av menigheten begynner å kontakte lokale sportsbutikker, for å få dem til å fjerne ski og snowboard fra sortimentet. Enkelte butikker lar seg skremme såpass av menigheten at de til og med fjerner skøyter og truger.
Den gale naboen har begynt å glise triumferende der han står bak gardinene og spionerer på deg og vennene dine, som sitter ute i hagen. Han føler at han endelig skal seire.
Bare han får stoppet deg og vennene dine fra å snakke om været, vil han slippe å måtte måke snø til vinteren, tror han. Det er på grunn av sånne som dere at det snør og blir kaldt. At han må måke oppkjørselen sin er deres feil.
Du og vennene dine er de onde. Den gale naboen selv er god.
En vanvittig konflikt
Etter en stund har menigheten til den gale naboen blitt veldig høylytte. De bryr seg dypt og inderlig om hvordan du og vennene dine sitter i hagen din og diskuterer været.
Foreninger, lag og NGO-er for gale naboer rundt i hele landet begynner å engasjere seg. Begreper som «snøprat» og «regnfiendtlighet» dukker opp. Gale naboer i alle byer bruker nå disse uttrykkene flittig.
Det viser seg nemlig at flere mennesker rundt i landet har sittet ute i hagene sine og diskutert været. Til stor irritasjon for gale naboer i alle fylker og kommuner.
Noen mennesker skal ha uttrykt at de liker snø. Andre skal ha sagt at de gleder seg til å bygge snømann.
Noen skal til og med ha uttrykt at de synes at snølykter er koselige.
Gale naboer over hele landet responderer nå på dette med en felles innsats. Til og med gale naboer i politikken engasjerer seg. Det blir forfattet rapporter og vedtak. Egne avdelinger i politiet opprettes, av gale naboer som jobber i etaten.
Folk som sitter ute i hagen og diskuterer været blir nå satt på lister. Mange blir overvåket. Mange opplever at arbeidsgivere og familiemedlemmer blir kontaktet og truet av de gale naboene.
Krigen mot værprat i hagen når uante høyder.
Skrekkelige bilder av fastkjørte biler publiseres flittig av gale naboer, både i og utenfor mediene. Mennesker som skal ha snakket positivt om snø blir fremstilt som monstre, som ønsker at gale naboer skal kjøre av veien.
Med tiden må du og vennene dine ty til krypterte forum og krypterte telefonsamtaler for å diskutere været. I mange land blir det å diskutere været på feil måte gjort ulovlig. Det er bare lov til å snakke om at du liker sol og regn. Snø kan aldri nevnes. Fordi snø kan skape trafikkaos på veiene.
En latterlig forestilling
Jeg skal innrømme at denne allegorien med gale naboer og værprat kan virke søkt. Det er en fullstendig latterlig forestilling. Men dessverre er det dette som skjer. Prat om været kan byttes ut med prat om masseinnvandring, og hageselskapet ditt kan byttes ut med enhver sosial sammenkomst. Lokalavisen kan byttes ut med Aftenposten.
Menigheten det er snakk om kan være Human-Etisk Forbund.
Den gale naboens rolle og adferd forblir den samme.
Å legge seg opp i hva andre, fremmede mennesker, prater om seg imellom, er på alle måter fullstendig galskap. På samme måte er det fullstendig galskap å ikke konfrontere slike figurer med måten de legger seg opp i hva andre prater om.
Tross alt er dette noe som disse figurene ikke har noe med. Det angår dem ikke hva du og vennene dine velger å prate om. At disse gale naboene innbiller seg noe annet, vitner bare om deres eget sykelige forhold til omverdenen.
Om dere ønsker å debattere innvandring, islam, jøder, terrorisme, politikk – eller hva som helst – så er ikke dette et anliggende for gale naboer som Jan Arild Snoen. Faktisk er sånt kun et anliggende for de involverte parter. Nemlig du og vennene dine. Ingen andre.
At Norge i det hele tatt har kommet dit at gale naboer får spy ut sin misnøye i offentligheten, over hva andre prater om, er i seg selv et sykdomstegn. Det er et tegn på at samfunnet ikke lenger har en kritisk holdning overfor de gale naboene.
Derfor blir det vår alles oppgave å gjøre det klart overfor disse gale naboene hva vi mener om deres nysgjerrighet og innblanding. Tross alt har disse ingenting med hva andre folk velger å prate med hverandre om, eller hvordan disse samtalene foregår.