Oslo. Byen hvor alle raringene ute i distriktene flytter, for å skjule seg i mengden.
En by tungt preget av luftforurensning, multikulturell kriminalitet og skyhøye boligpriser.
Et mørkt og grått sted. Hvor sosialister og humanetikere flokker seg sammen i de kalde, forurensede gatene, for å finne samhold.
På alle måter er Oslo et sørgelig scenario.
Elendighetens høyborg
Fredag kveld, på Eidsvolls plass foran Løvebakken, står et knippe mennesker og hutrer i nattemørket.
De ønsker å benytte seg av den siste lille rest av ytrings- og forsamlingsfrihet i Norge, til å protestere mot en internasjonal FN-avtale. En avtale som det har blitt vedtatt at Norge skal underskrive. Uten at de nødvendige politiske og demokratiske prosessene har vært gjennomgått. En avtale som kritikerne frykter at på sikt kan få svært alvorlige konsekvenser for norsk politikk og offentlighet.
Bleke ansikter lyser opp under de dunkle gatelyktene foran Stortinget. Blåsvarte ringer rundt sløve øyne vitner om triste liv, levd ut i sosialismen og antirasismens totalitære grep.
Det lyser i mobilskjermer på alle kanter. Mennesker søker trygghet i displayet. De sjekker om de har fått likes på sosiale medier. For det er alt som betyr noe for dem nå.
Byen de lever i har sugd all livskraft ut av dem.
I bakgrunnen skriker NPC-er programmatisk de samme meningsløse slagordene som de alltid skriker.
«Ingen rasister i våre gater!» og «Ingen nazister i våre gater!».
Stemmer sprekker i fistel.
Politiet rusler rundt med batonger, og sørger for at ingen benytter ytringsfriheten for mye.
Konspirasjonsteoretikerne
Litt utenfor folkemengden står en middelaldrende mann kledd i en sliten ullfrakk. Til tross for kulda har ikke mannen verken lue, skjerf eller votter.
Huden hans er grå av luftforurensningen. I hendene holder han en rosa mobiltelefon. Telefonen ser malplassert ut. Nesten som om den er stjålet.
Mannen heter John Færseth. Han er konspirasjonsteoretiker, og selverklært ekspert på såkalte konspirasjonsteorier.
John har levd et relativt hardt liv. Tidligere har han ifølge Dagbladet blitt slått ned av andre konspirasjonsteoretikere. Trolig grunnet interne konflikter i miljøet.
I 2013 gav han ut den første boken om norske konspirasjonsteoretiske miljøer, KonspiraNorge.
I tillegg er John å finne på konspirasjonsteoretiske nettsider som Minerva. Hvor han i likhet med andre konspirasjonsteoretikere deler de nyeste sammensvergelsene og idéene.
Nettstedet Minerva står sentralt innen miljøet for konspirasjonsteoretikere i Norge. Nedenfor ser vi et eksempel på konspirasjonsteorier rundt fregattforliset KNM Helge Ingstad.
Konspirasjonsmiljøet i Norge er som kjent forholdsvis lite. Men med nettsteder som Minerva og Nyhetsspeilet får miljøene gode plattformer til å spre de underlige idéene sine.
Mye brukt tematikk er Russland, russere, hackere, spioner, spionsatelitter og lignende.
Færseth selv har mange konspirasjonsteorier rundt Russland og Ukraina. Noe han også har skrevet en bok om. Men fredag kveld er han på jakt etter andre konspirasjonsteoretikere – fortrinnsvis blant folkemengden som har tatt oppstilling foran Stortinget for å demonstrere mot FN-avtalen.
Blant norske konspirasjonsteoretikere finnes det flere ulike fraksjoner. Noen tror at innvandringskritikere er fordekte Waffen SS-styrker, som bare venter på å gjennomføre et nytt Holocaust i Norge. Mens andre grupper tror at myndighetene prøver å forgifte befolkningen med såkalte chemtrails.
Resultatet er at disse konspirasjonsmiljøene forurenser den offentlige debatten såpass mye, at folk vegrer seg for å argumentere for hva de mener. I frykt for å bli satt i bås med disse miljøene.
Jeg mener det er veldig synd.