Av Ivar Systad
Som skolebarn husker jeg slutten av sekstitallet, da flere av de yngste lærerne langt ute på venstresiden i norsk politikk, var opptatt av å få oss elever til å komme på SUF sine møter, det var» jæla» viktig å være tilstede på slike møter ble vi fortalt. Også salg av Mao`s lille røde og store posters av sine store ledere, som Lenin og Marx ble formidlet i skoletiden, da som regel rett etter timens slutt.
Trass i at dette kunne medføre oppsigelse for den læreren som ble rapportert til rektor for slik virksomhet, hadde ikke det noe å si i praksis, fordi de andre lærerne ikke ga tilbakemelding om at dette skjedde til rektor.
Jeg husker spesielt en episode der en jente i klassen sa til klasseforstanderen vår, at en lærerinne som underviste oss gjorde nettopp disse ulovlighetene, hvorpå vår klasseforstander svarte følgende :» Jeg går ikke til rektor med disse opplysningen, fordi Wenche er grei, si til henne at hun ikke har lov til å fortsette med dette, men slutte med en gang.»
Det var første gangen jeg tenkte at disse marxistene kom til å klare å knuse det borgerlige samfunnet, slik de offentlig hadde sagt de ville gjøre.
Vår klasseforstander som selv tilhørte de borgerlige politisk, evnet ikke å se den reelle faren disse personene utgjorde den gangen, for fremtidens skolebarn. Det er nå vi betaler prisen for dette.
Noen år senere begynte jeg på en av min hjembys største bedrifter, der var alle organisert og godt betalt. Da sommerferien skulle avvikles, måtte bedriften naturligvis ta inn ferievikarer. Noen av disse kom ifra byens universitetsmiljø og disse hadde helt andre tanker og meninger enn vi var vant med.
Jeg har stemt FRP hele mitt liv, dette var noe alle visste på bedriften. Vi diskuterte på kantinen ofte heftig og høylytt, men var alltid gode venner etterpå.
Da disse studentene kom med i diskusjonen forandret ting seg, de var fulle av hat til det borgerlige samfunnet som de selv var en del av, foraktet alt høyresiden i norsk politikk sto for, og ville aldri inngå kompromisser med politiske motstandere, de skulle knuses og proletariatet skulle oppstå.
En av mine arbeidskamerater på venstresiden i norsk politikk kom og fortalte meg at en av disse studentene hadde spurt hvorfor de ikke ventet på meg etter arbeidstid, for å banke meg opp. Han og de andre var sjokkert over hva denne universitets-studenten kunne finne på å si.
Dette førte til at universitets-studenten ble nesten venneløs på jobben resten av hans tid ved bedriften. Denne hendelsen fant sted om jeg ikke husker feil i 1977, så kan vi lure på hvor i statsforvaltningen denne studenten har befunnet seg i årenes løp ?
Det er på høy tid at det norske folk gnir søvnen av øynene, og våger å se samfunnet av i dag slik det er blitt.
Takket være godtroende og snille mennesker, har 68-generasjonen tatt over styringen av alt offentlig og politisk i storparten av verden.
En stor skam at verden har latt dette skje !