Allerede på 1970-tallet ble Sverige kritisert for å bære trekk av en totalitær stat. Den britiske forfatteren Ronald Huntford skrev en glimrende bok om hvordan og hvorfor Sverige har utviklet seg til det dysfunksjonelle landet det er i dag.
Boken The New Totalitarians kom ut i 1972, skrevet av den britiske forfatteren Roland Huntford. I boken analyserer Huntford det politiske og sosiale klimaet i Sverige rundt 1970. Huntford hevder at Sverige ligner en totalitær stat, ikke ulikt fremstillingene av en slik stat som Aldous Huxley gjorde i romanen Brave New World.
Sveriges skjeve utvikling
I boken begynner Huntford med å redegjøre for den historiske bakgrunnen til Sverige og de andre skandinaviske landene. Med forklaringen på hvordan Sverige kom inn i historiebøkene under vikingtiden. Huntford skriver at mens norske og danske folk i vikingtiden dro vestover på sine tokter, dro svenskene østover, hvor de koloniserte Kiel.
Herfra går Huntford mer eller mindre gradvis fremover til moderne tid, hvor han redegjør for hvordan Sverige har tatt form av en totalitær stat. Fordi Sverige har hatt en litt annen utvikling enn de andre nordiske landene.
Blant annet argumenterer Huntford for at Sverige allerede rundt 1970 ble styrt på samme måte som Sovjetunionen. Med at apparatchiks var de som virkelig hadde makten i Sverige. Politiske ansettelser med bakgrunn i partiet trakk i trådene overalt.
Huntford går videre med å beskrive andre likheter mellom 1970-tallets Sverige og Sovjetunionen. Eksempelvis bruken av propaganda og politiske forfølgelser av dissidenter.
Konklusjonen til Huntford er at det er den svenske arbeiderbevegelsen som står bak den totalitære utviklingen.
Sosialdemokratiet krtiseres
Å skrive en kort omtale av en bok som The New Totalitarians, som her, innebærer at det bør plukkes ut relevante høydepunkter og hovedpoenger fra boken. Ett av disse hovedpoengene er hvordan sosialdemokratiet som idé og konsept plukkes fra hverandre med tilsynelatende effektive retoriske teknikker, og ikke minste en viss intellektuell finesse.
Huntfords kritikk av sosialdemokratiet i 1970-tallets Sverige er på mange måter også relevant for kritikk av sosialdemokratiet i dag. Både i Norge og i Sverige. Den som leser boken vil kanskje selv se de likhetene som er mellom sosialdemokratiet og de totalitære statene som vi kanskje allerede kjenner til fra eurokommunismens ære og Sovjetunionen. Men også totalitære stater som finnes i dag.
I dagens Sverige blir dissidenter fortsatt forfulgt systematisk. Partiet (sosialdemokratene) har på samme måte plassert ut sine apparatchiks i alt fra svenske medier til svensk offentlig forvaltning.
Kanskje mest av alt er boken velegnet som grunnlag for den som vil tilnærme seg maktstrukturer i Norge og Sverige med et kritisk søkelys. Den som vil forstå de større sammenhengene, og ikke minst utviklingen over tid.
Her er et lite utdrag fra bokens kapittel 7:
As a result of the corporate nature of Sweden, political power is extraordinarily penetrative. Power in this version means not only dominion over the machinery of State, but also direct mastery of the citizen. And power, concentrated in a few points and among a few men, is not difficult to appropriate. Since it is to be found within the confines of the bureaucratic establishment, he who possesses that monolithic institution possesses the country.
With the years, the Social Democrats have acquired possession of the bureaucratic establishment, their private bureaucracy infiltrating the civil service to foster a mechanism of government that bypasses the parliamentary process. The road to power lies, not through the Diet, but in the bureaucracy. The real master of Sweden is not the political campaigner or the parliamentary debater, but the man who knows how to manipulate the bureaucratic machinery. It is the type known in the Soviet Union as the apparatchik, the man of the apparatus.
Since the party has enveloped the State, it is the party apparatchik who is the ruler of the country. Party is perhaps a misnomer; more correctly it is the Labour movement. This is a huge, variegated organization which, in its control and penetration of society, resembles the Soviet Communist party and, in its desire to be all things to all men, is like the Catholic Church.
Med andre ord går Huntford veldig langt i å kritisere det svenske sosialdemokratiske systemet for å være udemokratisk. I og med at de som virkelig har makten er lobbyister og appratchiks fra partiet. Folk som er plassert ut i sentrale og viktige stillinger. Eksempelvis til stillinger i mediene og offentlig forvaltning.
Omtaler agitasjonspropaganda og mediene
I kapittel 8, som heter Agitprop and the Perpetuation of the Regime, forklarer Huntford hvordan svenske medier driver agitasjonspropaganda for å påvirke den svenske befolkningen. Mediene opplyser ikke bare, men de opptrer normativt og partisk i dekningen av aktuelle nyheter og saker. Noe som ifølge Huntford er et klart trekk på en totalitær stat. Et totalitært regime som ikke bare ønsker kontroll over det politiske livet i samfunnet, men også over folkets meninger og holdninger.
Huntford hevder at ABF [Arbetarnas bildningsförbund red. anm.] er overlatt ansvaret for å produsere og spre slik agitasjonspropaganda.
Her er et lite utdrag fra bokens kapittel 8:
Dominating the machinery of the State is convenient, but it is the fruit of power rather than the fount. Before the Labour movement can secure its position, the party must guarantee continuity of office. In a conventional totalitarian country, this is achieved by force. But even there, indoctrination is vital in order to mould the populace in the image of the party and to restrain opposition below the point at which it becomes uncontrollable. Again, the Russians have a word for it: agitprop.
The task of agitprop in the new totalitarianism of Sweden is far more difficult. It not only has to quell opposition, but to keep the party in office as well. Sweden is, after all, a constitutional State, and the electorate can unseat the government overnight. The problem is to prevent their doing so, and the only way is by constant indoctrination and manipulation, to make them vote the right way. The Swedish Social Demo- cratic government had no bayonets to keep it in power; it only has its agitprop.
Agitprop in Sweden is the duty of the ABF. At first sight this may be odd, but to combine agitprop with the training of party officials is quite logical. It unites the indoctrinators and their human material in the same organization, so that the methods of the one can always be adjusted to change in the other; indoctrinating and being indoctrinated are two sides of the same medal. And, fundamental requirement for political survival, it keeps the rulers in touch with the ruled.
Videre kritiserer Huntford hvordan individualisme, selvstendig tankegang og selvstendig meningsdannelse blir sett ned på og til dels straffet i stater som Sverige.
Norsk oversettelse
Boken The New Totalitarians har blitt oversatt til norsk, og finnes tilgjengelig i digitalisert utgave hos Nasjonalbiblioteket under tittelen Formynderstaten.
Lenke til den norske utgaven hos Nasjonalbiblioteket finner du her.
Likevel vil jeg anbefale de som kan å lese den engelske utgaven. Den engelske utgaven har et noe mer flytende språk, og oversettelser kan aldri ble mer nøyaktige enn hva det norske språket tillater.