For en tid siden snakket jeg med en som hevdet at alle ansatte i de store norske løgnmediene er politiske ansettelser. At de er kulturmarxister som har blitt kvotert inn i godt betalte jobber, bare på grunn av sin politiske og ideologiske lojalitet.
Jeg kunne ikke nekte for det. Jeg vet at det er sant.
De siste ærlige menneskene som var igjen i norske løgnmedier har sluttet for lenge siden. Mange har gått over til andre bransjer, mens andre har gått av med pensjon.
Norsk mediebransje har trolig den høyeste konsentrasjonen av kulturmarxister og kjeltringpakk i historien. Akademia og offentlig forvaltning kommer respektivt på andre og tredjeplass.
På mange måter er det forståelig. Fra disse posisjonene kan kulturmarxister spre løgner, propaganda og desinformasjon. I tillegg kan de profilere hverandre som troverdige og pålitelige, i ring. Den ene vasker den andres hender – og vice versa.
Sutring og selvmedlidenhet
Svært mange begynner å se denne utviklingen som problematisk. Men de som protesterer, eller på andre måter kritiserer utviklingen, blir slått hardt ned på av dette etablissementet. Karakterdrap, løgner og forfølgelser har tilsynelatende blitt mer og mer vanlig.
Samtidig har trusler mot disse såkalte journalistene økt i takt med løgnene og forfølgelsene som løgnmediene driver med.
Kanskje ikke så rart.
Ifølge løgnmediene selv har trusler og lignende fra det norske folket begynt å representere et betydelig problem for den subversive virksomheten deres. Blant annet publiserte Medier24 et langt selvmedlidende klagebrev om dette den 21. mars 2017.
I det sutrete og selvmedlidende klagebrevet står det følgende:
Trusler mot journalister og redaktører har vært et økende problem de siste årene. Bare i år (2017 red. anm.) har vi fått to dommer som resultat av offentlig påtale mot enkeltpersoner.
Videre sutrer de:
Det er ikke bare et problem for mediene, det er et problem for samfunnet. Derfor er det viktig at både politi, påtalemyndighet og domstoler tar problemet på alvor.
Riksadvokaten har i flere av sine årlige mål- og prioriteringsskriv til politi og lokal påstalemyndighet, påpekt at dette er saker som skal gis prioritet, nettopp på grunn av den samfunnsmessige betydning det har at medienes arbeidsvilkår ikke forverres på grunn av trusler.
Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har utarbeidet et felles skriv med råd og veiledning til redaksjoner som opplever å bli utsatt for trusler.
LMAO (^^,)
Jeg må innrømme at jeg ser på den økende trenden med trusler mot løgnmediene som et godt tegn.
En ekte avis og nyhetsformidler skal ikke trenge å ha låste dører, sikkerhetsglass i vinduene, eller ansatte som bor på hemmelige adresser. Bare de med urent mel i posen har behov for sånt.
Til og med den amerikanske presidenten Donald Trump har gjentatte ganger markert sin misnøye med løgnmediene. Noe som helt klart innebærer at til og med ansvarlige verdensledere er på riktig side av historien her.
Derfor ser jeg på utviklingen med mer trusler mot disse miljøene som en positiv ting. En samfunnsnyttig og naturlig utvikling, hvor folket åpent uttrykker sin misnøye mot disse hensynsløse kjeltringene.
Hurra.
Mer trusler og lite annet
Folk har riktig nok blitt flinkere til å fremsette trusler mot løgnmediene. Noe som på alle måter er bra. Men folk er likevel lite håndfaste når de konfronterer kjeltringpakket i løgnmediene direkte.
Om ikke nødvendigvis vold, så er det mange ting som kan gjøres for å ha det litt gøy med avskummet.
Hvis de ringer og vil «intervjue» deg, er det jo bare å si at du kun svarer hvis de møter deg. Og dermed narre dem langt ut i ingenmannsland.
Eller hvis du treffer på dem så kan du jo søle litt brus på dem. Kanskje «snuble» inn i dem og rasere kameraer og utstyr.
Hvis de ikke kan bevise noe, står du jo fritt til å trakassere dem litt seksuelt også. Sånn bare for å gjøre dem sjokkerte og sinte.
Mulighetene er mange. Det handler bare om å bruke fantasien. Om å være like hensynsløs tilbake som de selv er. Det er jo ingen logisk grunn til å behandle dem med respekt uansett.
En annen mulighet, og denne er en selvfølge, er at du bare bør snakke dritt med dem. Lyv og si de sprøeste og mest utrolige ting. Få dem til å se dumme ut hvis de publiserer det du sier. Tenk humor.
Tross alt er de bare parasitter som opptar arbeidsplasser og boliger som skikkelige folk egentlig skulle hatt.
De bør behandles deretter, mener jeg.