VG og NTB skriver nå om frykten for at det skal komme nye opptøyer i byen Ferguson i Missouri, når juryen i løpet av de neste dagene skal avgjøre om det skal opprettes tiltale mot den hvite politimannen Darren Wilson. Politioffiseren han skjøt og drepte den 18 år gamle ransmannen Michael Brown i tjeneste den 9. august i år.
Mye tyder på at juryen kommer til å frikjenne Darren Wilson for drapet, da de mener at han agerte i selvforsvar og fryktet for sitt liv når den storvokste raneren voldelig overfalt ham og prøvde å ta fra ham hans tjenestevåpen.
Situasjonen kompliseres av at politimannen Wilson var hvit mens raneren Brown var sort – titusenvis av afroamerikanere, inkludert den amerikanske presidenten, har stilt seg bak protestbevegelsen og gitt den drepte raneren og hans familie sin fulle støtte.
VG’s artikkel (hentet fra NTB) og andre norske medier fremstår som en svært subjektive og og med partiske artikler har de i månedsvis skrevet om hendelsen, der leseren får inntrykk at det dreier seg om et umotivert drap utført av en rasistisk hvit politioffiser mot en ubevæpnet afroamerikansk tenåring.
Norske medier har også gjennom utallige artikler siden skyeepisoden valgt å ikke bruke de bildene av Brown som viser ham fra de siste årene, men kun fra sammenhenger med familie og skole. Men slik er det nå altså ikke i virkeligheten.
Frieord skrev i august om hvordan Michael Brown rett før han gikk fysisk til angrep på politioffiseren, hadde utført et voldelig ran med sin venn Darion Johnson, av en kolonialbutikk og var ettersøkt for dette. De skal ha gått hjemover med ransutbyttet og gått midt i veien.
Wilson skal ha kjørt opp på siden av Brown og Johnson og bedt dem om å gå på fortauet og ikke midt i gaten. Da ble han møtt med verbale tilrop av fornærmende karakter. Etter å ha kjørt litt videre og stoppet for å observere dem nærmere, forsto politioffiser Wilson at det var disse to som var ettersøkt for ranet i kolonialbutikken. Han ba da sentralen om hjelp fra andre politioffiserer.
Plutselig skal Michael Brown ha kommet opp på siden av politibilen og begynte å angripe politioffiser Wilson, gjennom det åpne vinduet på førersiden i politibilen. I kampen prøvde også Brown å ta fra Wilson tjenestevåpenet hans. Det skal ha ført til at det ble avfyrt to skudd inne i politibilen, et av skuddene skal ha truffet Brown i hånden og knust et av vinduene i politibilen.
Samtidig skal Brown ha slått Wilson gjentatte ganger i ansiktet, slik at politioffiseren fikk brudd på øyehulen og blødde kraftig fra sårene han fikk etter slagene. Wilson skal også på et tidspunkt vært nære å besvime av den grove volden som Brown utøvde mot ham.
Brown skal så ha løpt fra åstedet, men Wilson fikk kommet seg ut av bilen og beordret Brown til å stoppe gjennom å avfyre varselsskudd i luften.
Den 193 høye og 132 kilo tunge Brown skal da ha stoppet og løftet hendene i været, før han tok fart og foretok et såkalt «Bull-rush» mot Wilson, et angrepsløp kjent fra amerikanske fotball som kan medføre stor skade.
Det var da politioffiser Wilson, med store ansiktsskader og med frykt for sitt eget liv, skjøt Brown i nødverge.
Wilson skal ha ropt «stopp» flere ganger til Brown, uten at 18-åringen skal ha stoppet. Da avfyrte Wilson sitt tjenestevåpen og traff Brown tre ganger i kroppen. Ifølge rettsmedisinske undersøkelser var ingen av disse tre skuddene dødelig.
Dette stoppet ikke Brown som fortsatte å løpe med hodet sitt bøyd forover i den såkalte «Bull-rush» posisjonen. Det var da Wilson traff Brown i hodet og han endelig falt til bakken.
Hele situasjonen fra start til slutt var over på litt over halvannet minutt. Lenge før andre politimenn fikk ankommet stedet og bistått den skadede politimannen.
Wilson skal ha vært i polititjeneste i over fem år uten en eneste anmerkning. Tvertimot hadde han fått en utmerkelse for heltmodig oppførsel i tjenesten ved en tidligere anledning.
Michael Brown var ingen smågutt, 18-åringen var som nevnt ovenfor hele 193 centimeter lang og veide over 132 kilo, og hadde aktivt trent amerikansk fotball i mange år.
Han ble omtalt som en «snill kjempe» av sine venner. Men altså en snill kjempe som bruker sin fysikk til å true ansatte og rane butikker i nærområdet der han bodde.
Det er også bevist gjennom bilder funnet på Brown sin Facebookside at han var en sympatisør eller medlem av den svært voldelige gategjengen «Bloods«. Dette på grunn av fingertegn som Brown viser på flere bilder iført røde skjorter som er eksklusive for akkurat denne gjengen.
Under obduksjonen av Michael Brown sin kropp skal de medisinske ekspertene ikke ha funnet noen skudd i ryggen hans, slik mange vitner påstod han skulle ha blitt skutt flyktende fra en aggressiv og rasistisk hvit politimann.
Det ble imidlertid funnet blod på politimannens tjenestevåpen som tilhørte Brown, som viser at han var svært nære politimannen når de første skuddene ble avfyrt inne i politibilen.
Brown skal også ha vært narkotikapåvirket under hendelsen, da man fant sport av THC i blodet hans, en ingridient i det forbudte stoffet marijuana.
Etter skyteepisoden skal byen Ferguson der skytingen fant sted ha blitt utsatt for ukeslange opptøyer hvor lokalbefolkningen, som er hovedsaklig afroamerikanere, ramponerte og tente på biler, knuste og ranet butikker, brant ned bensinstasjoner, samt gikk løs på politimenn og uskyldige hvite mennesker de mente fortjente juling.
Flere politibiler skal ha blitt skutt på av lokalbefolkningen. Det skal også ha forekommet sporadisk skyting i gatene og inne i butikkene under opptøyene, som førte til at nasjonalgarden måtte tilkalles for å opprettholde ro og orden.
Amerikanske og norske medier har i all hovedsak vært partiske for den afroamerikanske Brown sin side og lokalbefolkningen som sto bak opptøyene. Nå kan det altså bli nye opptøyer hvis politimannen går fri, og mediene vil igjen støtte de kriminelle og lovløse elementene.
En lignende sak du ikke har hørt om
Kun tre dager etter at afroamerikanske Michael Brown ble skutt av den hvite politioffiseren Darren Wilson, skal en afroamerikansk politimann ha drept den ubevæpnede, 20-år gamle hvite mannen Dillon Taylor utenfor en 7-11 butikk i delstaten Idaho.
Drapet ble fanget på kamera. Men det ble altså ikke noen opptøyer, marsjer, minnesmarkeringer med kjente borgerrettighetsforkjempere, ingen TV-intervjuer eller uttalelser fra president Obama hvor han viste sin støtte til den unge hvite mannen og hans familie. Ingen nasjonalgarde måtte beordres ut for å skape ro og orden i gatene fra rasende mennesker som brant ned butikker. Ingen aviser eller TV-stasjoner sendte oppdatering av saken døgnet rundt og viste nærbilder av familien til den drepte hvite mannen mens de gråt og omfavnet hverandre.
Ingen spørsmål ble spurt om mordet kan kobles til de utallige skyte og drapsepisodene hvor afroamerikanere er involvert. Nei, det var faktisk helt stille. Spør du de norske nyhetsstasjonene og journalistene som har dekket Michael Brown skytingen om de vet hvem Dillon Taylor er, så vil du mest sannsynlig få negativt svar tilbake.
For han var jo bare en hvit ung mann, som ble drept av en afroamerikansk politimann. Og det finnes jo ingen nyhetsverdi i slikt.
Relatert: