Bør norske myndigheter kunne masseovervåke all datatrafikk inn og ut av landet?
Ifølge Lysne II-utvalget så er svaret ja. Denne konklusjonen kom i deres rapport om «digitalt grenseforsvar» som ble levert til regjeringen i september i år.
Rapporten ble bestilt av Forsvarsdepartementet i februar i år og ble ledet av professor Olav Lysne og har bestått av «medlemmer med særskilt relevant kompetanse»
Ønsket er ikke å bare samle metadataene, men også innholdet. Og lagre det i 18 måneder.
Ifølge Digi.no har norske myndigheter helt siden 2001 innført stadig nye og kontroversielle lover og tvangsmidler som gir dem flere og større muligheter til å overvåke og følge befolkningens databruk.
Det er spesielt etter introduksjonen av islamistisk terror innenfor USA og Europas grenser på 2000-tallet at myndighetenes ønsker om kontroll over nettet har blitt større.
Fra Digi.no:
Rapporten legger ikke skjul på at våre folkevalgte stadig «har flyttet grensene for det straffbare» og introdusert «flere inngripende metoder». Når utvalget foreslår de mest ekstreme avlyttingsmekanismene med systematisk avlytting av hele befolkningen, er det ikke rart at de maner til debatt. (Sitat slutt).
Mener den bryter med grunnloven
Nettsiden digi.no mener imidlertid at metodene som er foreslått bryter med Grunnlovens paragraf 102:
«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»
Digi.no påpeker også at norske medier har vært svært sparsommelige med sin omtale av rapporten og høringen. Den er kun nevnt 27 ganger i norske medier så langt.
Det settes også søkelys på at Datatilsynet har glimret med sitt fravær i saken. Dette skal imidlertid skyldes at de jobber med sin egen rapport om utvalget og forslaget om det digitale grenseforsvaret.
Høringen avsluttes den 6. januar neste år.
Fra Regjeringen.no:
Formålet med utvalget har vært å få en uavhengig ekspertvurdering særlig knyttet til etterretningsfaglig behov og rettslige og teknologiske rammer ved en slik type tilgang til digital informasjon.
I vurderingen av etablering av digitalt grenseforsvar er det helt avgjørende å finne en balanse mellom den sikkerhets- og etterretningsmessige effekten digitalt grenseforsvar kan få og de personvernrelaterte spørsmål som en slik tilgang reiser. Utvalgets vurderinger skal bidra inn i den offentlige debatten og beslutningsgrunnlaget om digitalt grenseforsvar. Det tas sikte på at rapporten skal sendes på offentlig høring.
Her kan du lese utvalgets mandat: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ser-pa-problemstillinger-ved-tilgang-til-den-digitale-informasjonsflyten-inn-og-ut-av-norge/id2476992/
Her kan du lese rapporten fra utvalget: LYSNE II-UTVALGETS RAPPORT 2016.pdf