I kjølvannet av artiklene om ikke-redaksjonelle kommentarfelt fra Gab, så har det kommet inn en del spørsmål til Akroma.no om hvordan folk kan bruke noe sånt. Jeg vil derfor forklare hvordan dette virker.
Når du kobler en helt vanlig datamaskin eller enhet til internett i Norge, så er ikke trafikken sikret eller kryptert i særlig grad. Enhver myndighet kan spore din aktivitet tilbake til deg, ved hjelp av selskapene som tilbyr internett til norske forbrukere.
Internett slik vi kjenner det i dag ble aldri bygget for å være anonymt og sikkert. Noe som betyr at du uansett hva du gjør kan spores av myndigheter og andre. Men alt kommer an på hvor mye ressurser de som vil spore deg opp har, og hvor mye de vil legge i innsatsen med å spore deg.
Les også: Delte meninger om ikke-redaksjonelle kommentarfelt
Hvis organisasjoner som NSA virkelig vil spore opp noen, så klarer de som hovedregel å gjøre dette. Men sånt er dyrt og ressurskrevende. Så i de fleste tilfellene er ikke slike myndigheter villige til å punge ut potensielt millioner av dollar for å gjøre det.
Det samme gjelder norske myndigheter og norsk politi. De har betydelige ressurser, og er på ingen måte til å spøke med. Men dersom noen virkelig ikke ønsker å bli funnet, så er det mulig å gjøre kostnadene og innsatsen med å spore deg for mye å bære også for dem.
Med de riktige løsningene vil du kunne trolle så mye du ønsker på nett, uten at verken politi eller myndigheter vil finne deg.
Her skal jeg presentere noen løsninger:
Bruk en VPN
VPN er en forkortelse for «Virtual Private Network», noe som blir til virtuelt privat nettverk på norsk. Med å laste ned og sette opp en VPN-tjeneste på datamaskinen eller enheten din, sender du all datatrafikken til og fra deg selv via en ekstern aktør.
La oss si at du skal lese forsiden på VG, og bruker en VPN:
Datatrafikken din krypteres da før den forlater datamaskinen din, hvorpå den går direkte til VPN-leverandøren i en sikker «tunnel». Datatrafikken er ikke bare beskyttet av «tunnelen», men den er kraftig kryptert. Slik at ingen andre enn du og VPN-leverandøren vet hva trafikken er, hvilke sider du vil besøke. Likevel er det mulig for internettleverandøren din å se at du er koblet til VPN-leverandøren. Men det er også alt de kan se.
Når datatrafikken din deretter kommer frem til VPN-leverandørens datasenter, som kan være hvor som helst i verden, så dekrypteres den og gjøres til forståelig «dataspråk» igjen. Deretter sendes datatrafikken din ut på det åpne internettet, ut fra VPN-leverandørens datasenter. I dette tilfellet til VG.
Hvis vi sier at VPN-leverandørens datasenter befinner seg i Australia, Hong Kong eller Nigeria, så mottar VG da normal datatrafikk fra disse stedene. VG svarer da med å sende normal datatrafikk tilbake til VPN-leverandørens datasenter (som kan være i Australia, Hong Kong eller Nigeria), hvorpå datatrafikken igjen krypteres før den sendes tilbake til deg gjennom «tunnelen».
Slik vil VG aldri få vite at akkurat du har besøkt dem, eller at du har sendt og mottatt datatrafikk med deres servere. De vil kun vite at VPN-leverandøren har besøkt dem.
Du er med andre ord anonym.
Nettstedet Techradar har laget en god oversikt over hvilke VPN-tjenester som er bra å satse på.
Bruk TOR-nettverket
For et ekstra lag med sikkerhet, kan du bruke det såkalte TOR-nettverket i denne prosessen. Noe du kan gjøre med å laste ned TOR-nettleseren.
Med å bruke TOR-nettverket vil du på samme måte kryptere datatrafikken som går ut og inn til din datamaskin eller dine enheter. Men trafikken til VPN-leverandøren går da først på kryss og tvers over hele verden – før den deretter kommer ut fra en TOR-node et sted på kloden, og prosessen fortsetter som beskrevet ovenfor. Datatrafikken kommer kryptert til VPN-leverandøren, dekrypteres, sendes ut, returneres, krypteres, sendes tilbake til TOR-noden, går i sikksakk rundt kloden, og kommer så tilbake til deg.
Kort forklart blir du enda vanskeligere og mer ressurskrevende å spore opp.
I og med at den som sporer deg må vite hvem du er, de må følge datatrafikken sikksakk rundt hele kloden, samt ha tilgang til VPN-leverandøren og annet.
Det er teoretisk mulig å spore deg. Men praktisk sett blir det et rent helvete.
Anonymitet og internett
Som jeg nevnte innledningsvis her, så er ikke internett laget for å være anonymt og sikkert. Men du kan gjøre ganske mye for å bli bortimot kul umulig å spore opp.
For myndigheter og bokstavorganisasjoner er det også slik at de må overveie nytte-kostnad når de skal spore opp noen.
Hvis Ola Nordmann sitter i Oslo og driver handel med kjernefysiske våpen, så vil det være naturlig for politiet og andre å legge betydelige ressurser i å spore opp Ola Nordmann. Men hvis Ola Nordmann bare sitter og troller på internett, og skriver rasistiske GTKRWN-type kommentarer i kommentarfelt, så er det ikke verdt å legge potensielt titalls millioner kroner og flere årsverk med spesialister i å spore opp Ola Nordmann.
Kostnaden blir med andre ord høyere enn nytteverdien.
Les også: Gab erklærer krig mot sensur. Vil gi alle nettsider usensurerte kommentarfelt
Dermed kan Ola Nordmann være anonym på internett. I det minste i den utstrekning det er praktisk mulig.
Journalister, NGO-er og aktivister vil aldri kunne spore opp Ola Nordmann. De har verken kompetanse eller midler til det. Men de store etterretningsorganisasjoene har en viss teoretisk mulighet til å gjøre det. Selv om det vil være bortimot umulig også for dem.
Anonym trolling
Skal du trolle på nett, laste ned filmer fra Pirate Bay, eller drive den slags «victimless crimes» så holder det lenge med en VPN-tjeneste. Gjerne kombinert med TOR-nettleser for å legge til et ekstra lag med sikkerhet.
Mange VPN-leverandører har også innebygde alternativer for TOR-nettverket i sine løsninger. Da trenger du i utgangspunktet ikke å benytte TOR-nettleseren, siden VPN-leverandøren da ivaretar din anonymitet for deg.
I tillegg har mange VPN-leverandører løsninger for å ta seg betalt i kryptovaluta som Monero og Bitcoin. Noe som gjør at VPN-leverandøren ikke vet hvem eller hvor kunden er. Noe som igjen kompliserer eventuelle sporinger av kunden ytterligere.
Så skal du benytte Gab sin nettleser-utvidelse for ikke-redaksjonelle kommentarfelt, så holder det nok å bruke VPN og TOR. Slik kan du opprette anonyme brukerkontoer på tjenesten Gab, og ingen bokstavorganisasjoner eller myndigheter vil bli noe klokere dersom de henter ut data fra Gab gjennom en kjennelse fra det amerikanske rettssystemet.
Hvis du blir for drøy selv for Gab, så er det bare å lage nye kontoer. Slik kan ingen egentlig stoppe trollingen din på internett. Forutsatt at du ikke bruker ditt eget navn, eller tilkjennegir opplysninger som kan bidra til å identifisere deg.
Obs.:
Metodene som er beskrevet her i denne artikkelen tar utgangspunkt i enkel kryptografi for massene. Det finnes langt mer avanserte metoder som vil kunne kunne skjule din identitet bedre – sånn i tilfelle du skulle ønske å drive handel med kjernefysiske våpen eller noe. En god huskeregel er at jo sikrere noe er, desto vanskeligere og mer upraktisk er det å bruke. Men de metodene som er beskrevet her skal være mer enn tilstrekkelige for å drive anonym trolling på nett.