Hun vet hva hun snakker om. Madina Parmach har tolket for danske myndigheter under asylintervjuer i mer enn 20 år. Nå tar hun og kollega Zarqa Iftikhar bladet fra munnen.
De to tolkene har taushetsplikt, men snakker likevel ut til TV 2 fordi de mener at asylsøkere som dikter opp historier ødelegger for de de som virkelig trenger hjelp.
«Det går utover de flyktningene som virkelig trenger asyl fordi de flykter fra krig, forfølgelse og tortur. Den eneste måten de kan fortelle sin historie er ved å fortelle sin historie muntlig. Men hvis alle forteller den samme historien … Hva da,» spør de.
Dansk TV 2 har gjennomgått 500 saker som ble behandlet av de danske innvandringsmyndighetene i 2016. I 284 av dem vurderte myndighetene det slik at asylsøkerens forklaring enten var helt eller delvis oppfunnet.
Mer enn halvparten av alle avslagene ble dermed rettferdiggjort fordi myndighetene ikke trodde på asylsøkerens forklaring. Bildet er gjenkjennelig for de to tolkene: Mange historier virker rett og slett usannsynlige, mener de.
«Når personen ikke kan huske noen beskrivelser av hvor han eller hun har vært, og ikke snakker språket de snakker der han sier han kommer fra, så vet du at det er noe galt», sier Madina Parmach.
De to tolkene har hørt mengder av historier de er overbevist om ikke var sanne, men de har ikke hatt anledning til å gripe inn. Deres jobb er kun å være nøytrale oversettere, så er det innvandringsmyndighetenes oppgave å vurdere troverdigheten. De kan heller ikke gå til mediene eller politikere med opplysninger.
«Man kan bare sitte og bekymre seg over at folk utfordrer vårt asylsystem. Vi har taushetsplikt, så vi må – og kan – gjøre ingenting. Jeg kan ikke engang snakke med saksbehandleren. Det er i utgangspunktet slitsomt, for vi er tross alt tenkende mennesker, men dessverre er det egentlig ikke noe å gjøre», sier Zarqa Iftikhar.
Den danske utlendingsvisedirektøren, Anders Dorph, sier til dansk TV2 at han ikke kan utelukke at det er noen som har fått innvilget asyl i Danmark på falskt grunnlag.