Novotny bor i nærheten av kontoret som skriver ut våpenlisenser og forteller om lange køer utenfor kontoret den siste tiden.
Tsjekkia har i dag, sammen med nabolandet Slovakia, Europas mest liberale våpenlov. Rundt 300 000 tsjekkere har skaffet seg skytevåpen. For å gjøre det trenger de verken å være medlemmer av jaktlag eller pistolklubber. «Reglene er omtrent som å ta førerprøven for bil», forklarer Josef Novotny. «Du må bestå en prøve som viser at du kan håndtere våpenet og dessuten ha en legeattest på at du er mentalt stabil uten alvorlige psykiske problemer».
I fjor gikk Tsjekkias sosialdemokratiske president Milos Zeman ut offentlig med oppfordring til de tsjekkerne som har skaffet seg våpen om å bære dem på seg utendørs i tilfelle de skulle havne oppi en terrorhandling. Regelverket er slik at det er lovlig å ha med seg våpen utendørs forutsatt at det ikke bæres synlig.
EU jobbet i fjor med et nytt direktiv som strammet inn regelverket for å bære våpen. Det førte til massive protester i Tsjekkia. Josef Novotny forteller at hans parti kjørte en kampanje der de delte ut løpesedler med en tegning av en jihadist og en bevæpnet tsjekker som forsvarer seg mot ham.
Nylig lot den tsjekkiske innenriksministeren seg avbilde i en avis med et gevær og tekst om at han bevæpnet seg for å forsvare seg mot EU-direktivet.
Tsjekkia har et bevæpnet politi og flere politifolk i forhold til folketallet enn noe annet land i Europa. Med privatpersoner i gatene som kan heve våpenet og skyte terroristen, mener den tsjekkiske presidenten at man er godt sikret. Han har ved flere anledninger vist til Israel som et forbilde.
Josef Novotny forteller at han selv nylig ble spurt av noen utlendinger om tsjekkerne føler seg trygge i forhold til terror. «Ja,» svarte jeg, «og pekte på en bevæpnet politi. Takket være dem». Han er rystet over at politimannen som bevoktet det britiske parlamentet og ble drept av en islamistisk terrorist, ikke var bevæpnet.
Josef Novotny representerer et parti som i tillegg til å være tilhenger av en liberal våpenlov er imot EU, for store skattelettelser, en fri markedsøkonomi, privatisering, en sekulær stat og mener at islam inneholder elementer av menneskerettighetsbrudd som er imot tsjekkisk lov, som alle som oppholder seg i Tsjekkia selvsagt må følge.
«Jeg har en nabo som er muslim, men som presiserer at han først og fremst føler seg som tsjekker. Religionen kommer i andre rekke,» sier han, «men dessverre er nok holdningen til de fleste muslimer motsatt. De lar islam komme først, og deres tsjekkiske identitet har lavere prioritet.»
Nettopp derfor mener president Milos Zeman at muslimer ikke hører hjemme i Tsjekkia. Han har gått hardt ut ved flere anledninger og blant annet påpekt at de fleste såkalte flyktningene som de to siste årene har strømmet inn i Europa er menn i sin beste alder, som burde blitt værende i Syria for å kjempe mot de islamistene de nå flykter ifra. Han støttet Donald Trumps innreiseforbud, og gikk for øvrig ut med aktiv støtte til den nye amerikanske presidenten allerede før han ble valgt.
«Masseinnvandring skaper store problemer for Europa», mener Josef Novotny, som står på en helt annen politisk fløy enn sosialdemokraten Milos Zeman.
Men i Tsjekkia er det stor politisk enighet om spørsmål som skaper stor debatt i Norge og flertallet synes å ligge på motsatt side enn her hjemme. «Det er bare de to små partiene De Grønne og Piratpartiet, pluss en gruppering i det sosialdemokratiske partiets venstrefløy som er åpent for innvandring. Kommunistpartiet er det vanskelig å plassere i denne debatten. De prøver å unngå å snakke om denne problemstillingen,» forteller han.
«Muslimene ler av oss og vår misforståtte «humanisme». Det er bare å lese de arabiske kommentarene på Facebook etter den siste terrorhandlingen i London. Men de har respekt for land som står opp imot masseinnvandringen, som Ungarn. De forstår makt, og Viktor Orban viser makt,» sier han, og viser til at den ungarske statsministeren har stått frem som den tøffeste motstanderen av muslimsk innvandring til Europa de siste årene. Rådgiveren for partileder Petr Mach påpeker at det er et tett samarbeid mellom Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia i dette spørsmålet. Disse landene stemte imot EU-vedtaket om å fordele asylsøkerne rundt i samtlige EU-land gjennom et kvotesystem.
I Tsjekkia blir asylsøkere plassert i lukkede leirer med piggtrådgjerder rundt. De må betale for oppholdet og de må stå opp om morgenen for å bli talt opp. Det har ført til at mange har reist tilbake til sine hjemland, mener den tsjekkiske regjeringen.
Men Josef Novotny mener at det også er andre faktorer som gjør at landet ikke har et like stort innvandringsproblem som mange andre land. Tsjekkia er plassert midt i Europa og synes nesten ikke på et kart. De færreste personene som bor i Midt-Østen eller Afrika har hørt om landet, mener han. Dessuten har ikke Tsjekkia en stor muslimsk innvandrerbefolkning fra før. Innvandrerne har en tendens til å ville reise til land hvor de har familiemedlemmer eller andre bekjente og søker derfor gjerne til land som Sverige, Tyskland eller Frankrike av den grunn. Tsjekkia tilbyr heller ikke de samme velferdsgodene som eksempelvis Norge og Sverige.
Og innvandrere som kommer til Tsjekkia vil raskt merket et upersonlig, utilnærmelig og delvis fiendtlig byråkrati, et generelt problem i landet som også rammer tsjekkere, mener Josef Novotny.
Frieord besøkte et kontor utlendinger som ønsker å søke om bosettingstillatelse i Tsjekkia må oppsøke og registrerte med selvsyn at all informasjon som var hengt opp i lokalene, og forklarte hvilket kontor man skulle henvende seg til, var skrevet på tsjekkisk. Det fantes ikke engang informasjon på engelsk. «Språkbarrieren» er også et problem for innvandrere,» mener Josef Novotny.
Ikke all innvandring er like negativ og møter motstand hos tsjekkerne, påpeker han. Tsjekkia har mange innvandrere fra Vietnam. De driver små butikker, snakker tsjekkisk og er godt integrert. Det samme er flere ganger påpekt av president Zeman. Det er den muslimske innvandringen presidenten er motstander av, i likhet med det store flertallet av tsjekkiske velgere.
Da Tsjekkia feiret sin nasjonaldag i november 2015 deltok president Zeman som hovedtaler på et arrangement som den tsjekkiske «søsterorganisasjonen» til den norske organisasjonen Stopp Islamiseringen Av Norge stod bak. Der talte han side om side med organisasjonens leder, til flere tusen tsjekkere. I Norge stiller vanligvis mellom en liten håndfull og noen få titalls tilhørere på tilsvarende arrangementet, og det ville vakt betydelig oppsikt dersom den norske statsministeren, eller en sentral Ap-politiker, hadde deltatt.
«Når det kommer til religion er det ikke bare muslimer som er uglesett av tsjekkere flest,» mener Josef Novotny. Kristne står heller ikke høyt i kurs, og spesielt katolikker blir sett på med stor skepsis. «Når tsjekkere prater om katolikker på puber eller arbeidsplasser, vil du ofte høre bemerkninger om at de voldtar små barn», sier han. Mange har lagt merke til oppslagene om seksuelle misbruk av barn i den katolske kirken. En stor internasjonal undersøkelse i fjor der innbyggere over hele verden ble spurt om de anså seg som religiøse eller sekulære, viste at tsjekkia var blant det mest sekulære land i verden.
«Tsjekkere flest er sekulære, og patrioter,» mener den politiske rådgiveren til Svobodnis partileder. Det har blant annet sammenheng med den verdien man legger i å lære den oppvoksende slekten om landets historie og kulturarv. «Alle i Tsjekkia vet og er stolte av at ordet «robot» stammer fra en tsjekkisk science fiction-forfatter,» sier han.
Den store historiske folkehelten er Jan Hus, den store bøhmiske religiøse tenkeren og reformatoren som grunnla en religiøs bevegelse basert på John Wyclifs ideer. Han ble ansett som en kjetter av den katolske kirken, bannlyst, dømt av konsilet i Konstanz og brent på bålet 6. juli 1415. Henrettelsen var en katalysator for den protestantiske bevegelsen, ifølge Wikipedia. Hans omfattende skrifter setter ham i en særstilling i den tsjekkiske litteraturhistorien og han stod også bak innførelsen av diakritiske tegn i det tsjekkiske språket.
«Selv om Jan Hus var en religiøs person, fremstår han først og fremst for tsjekkerne som en tsjekkisk patriot. Hans kamp mot de katolske lederne blir sett på som et forsvarsverk mot tysk/østerriksk innflytelse i Tsjekkia,» mener Novotny. Tsjekkernes positive form for nasjonalisme og patriotisme har med andre ord dype røtter.