Mens Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt mener at innvandringen til Sverige har vært en stor suksess, mener Tino Sanandaji at den typen innvandring Sverige har hatt har vært en total fiasko. Hvorfor forklarer han i sin ferske bok «Masseutmaningen». Den svenske avisen Expressen mener at boken er «saklig».
«Sveriges eksperimenter med storstilt innvandring fra den tredje verden til den svenske velferdsstaten har vært unike i sitt omfang, men har på mange måter sviktet. Sveriges sosiale problemer i dag er i økende grad konsentrert i den delen av befolkningen som har innvandrerbakgrunn,» konkluderer forfatteren, som er en kjent kurdisk-svensk økonom, samfunnsdebattant og forfatter, hvis familie flyktet fra det kurdiske området i Iran da han selv var ni år gammel. Han har doktorgrad i «public policy» fra Universitet i Chicago.
I boken viser han til følgende statistiske fakta som underbygger at innvandringen langt ifra har vært noen suksess:
Utenlandsfødte mennesker står for om lag 17 prosent av befolkningen, og andre generasjons innvandrere, for ytterligere fem prosent. De er sterkt overrepresentert på negative statistikker. 53 prosent av dem med lange fengselsstraffer, 54 prosent av de arbeidsledige og 60 prosent av de som får betalt sosialstønad tilhører innvandrerbefolkningen. 71 prosent av landets barnefattigdom finnes blant husholdninger med utenlandsk bakgrunn, mens 76 prosent av medlemmene i kriminelle gjenger har innvandrerbakgrunn.
Mange av de voksende problemene i Sverige de siste ti-tjue årene er drevet frem av innvandring, mener Tino Sanandaji. Siden tidlig på 1990-tallet og frem til i dag har personer med innvandrerbakgrunn vært ansvarlige for om lag to tredjedeler av økningen i sosialhjelputgiftene og nesten hundre prosent av økningen i arbeidsledigheten. Problemer som å kaste stein på politiet og redningspersonell og brannstiftelse er sterkt konsentrert i innvandrerområder, påpeker Tino Sanandaji i boken sin, som er blitt sterkt diskutert i Sverige den siste uken etter utgivelsen.