– Det er til stor skade både for flyktningene og det danske samfunnet, sier Henrik Dam Kristensen fra Socialdemokraterne, og viser til undersøkelsen som ryster politikerne i Danmark.
Av de 7.700 flyktningene som kom til Danmark mellom 2000 og 2003, så er kun 1 av 4 i jobb, 10 år senere.
Ifølge Rockwool Fondets Forskningsenhet går innvandringen fra ikke-vestlige land, som inkluderer flyktningene, med et underskudd på 16.6 milliarder danske kroner. Vestlige innvandrere går derimot med overskudd på 3.8 milliarder kroner.
«En fallitterklæring»
Morten Østergaard, som er økonomi- og innenriksminister for partiet Radikal Venstre, kaller avsløringene at så få er i jobb etter så mange år «en fallitterklæring». Arbeidsministeren fra Sosialdemokratene, Henrik Dam Kristensen, istemmer og kaller det hele for «dypt skremmende».
Kristensen fortsetter:
– Disse tallene vitner uhyggelig om i hvilken grad vi ikke har gjort nok i Danmark når det gjelder integrasjon. Det er til stor skade for både flyktningene og samfunnet. Å forstå det danske samfunnet oppnås først og fremst ved å være endel av arbeidsmarkedet, og er man ikke tilstede, så skaper det på alle måter en negativ spiral.
Skylder på kommunene
Jørn Neergaard Larsen, administrende direktør i Dansk Arbeidsgiverforening, mener at det spesielt er kommunenens håndtering som har «slått fullsendig feil». Nyankomne flyktninger blir ifølge ham overlatt til seg selv og ender således ofte med å finne seg til rette med offentlig forsørgelse, da ytelsen typisk oversiger hva flyktningene har vært vant med.
– Det er dypt bekymringsfullt at vi har verdens mest lukrative kontantstøttesystem. Hvis vi skaper en større avstand mellom kontanthjelpsytelser og den danske minstelønnen, så vil det selvfølgelig være lettere for kommunene å overbevise flyktningene om at en tilværelse i arbeid vil være bedre enn å stå utenfor samfunnet, avslutter Larsen.
Ikke i nærheten
Anika Liversage som forsker på etniske minoriteter hos Det Nationale Forskningscenter for Velfærd (SFI) mener imidlertid at økonomiske insentiver ikke har en særlig stor effekt på flyktningenes arbeidsdeltakelse. Istedenfor peker hun på at flyktningene ikke er i nærheten av å ha de rette kvalifikasjonene for å komme seg inn på det danske arbeidsmarkedet:
– Vi kan se at den stor gruppe av de flyktningene som kommer til Danmark ikke er i nærheten av å ha de kvalifikasjonene som de fleste arbeidsgivere etterlyser. De skal både kunne mestre det danske språket og gjøre seg fortjent til en høy minstelønn.
Den danske riksrevisjonen kom også nylig ut med rapport som viser at danske kommuner bryter loven i 65 prosent av de tilfellene riksrevisjonen har undersøkt, hvor man ser på bruken av de økonomiske midlene kommunene mottar fra staten. Et av hovedpunktene mot kommunene var at de «ikke hadde noen mål for utdannelse eller arbeidrettede tiltak, samt at kvaliteten på danskundervisningen var mangelfull».
Danske politikere ser nå på nye muligheter og måter å løse det svært alvorlige problemet på og innrømmer at de ikke har gjort nok:
– Vi skulle ha fulgt bedre opp og på den integrasjonsplanen som ble utarbeidet. Det viste seg jo at den ikke ble brukt som den var tenkt. Det var ikke et målrettet fokus på utdannelse og arbeide, og det burde vi selvfølgelig ha oppdaget tidligere, sier Kristian Jensen som er nestformann i partiet Venstre.
Morten Østergaard fra Radikale Venstre avslutter:
– Det er bruk for et fundamentalt oppgjør med den måten vi mottar flyktninger på og vi må slutte å betrakte dem som en sykdom som skal håndteres, og i stedenfor se på dem som en ressurs, som vi fra første dag skal møte med de samme krav, forventninger og muligheter som vi møter danske borgere med.