Site icon Lykten

Svenske barn angripes daglig i Stockholm og tør ikke gå ut

 

10 minutter fra Stockholm sentrum finner man Björkhagen, en forstad med blokker, t-bane og grøntområder. Her bygde man boliger for svenske familier på 1960- og 70-tallet. Man skulle kunne bo nære sentrum, men allikevel føle at man hadde tilgang på natur og rolige områder.

Men i 2018 har området forandret seg.

Björkhagen. (Foto: Holger.Ellgaard – Eget verk – Wikipedia).

Her finner man også gjenger med kriminelle helt ned i 11- og 12-års alderen. Ikke sjelden bevæpnet med kniver som vanligvis brukes av militæret og jegere. Jernknoker. Tåregass. Stikkvåpen. Tilgang til skytevåpen finnes også.

De unge guttene truer, trakasserer, mishandler og raner jevnaldrende svenske barn. De har blitt «gjenger» som nå har et image de må opprettholde. De hører på rap-musikk og røyker hasj. De går med dyre merkeklær og har mobiler til tusenvis av kroner. De eldre kjører rundt i BMW’er og Mercedeser og har gullkjeder og dyre ringer. Dette må finansieres.

– Gi meg jakka di, ellers banker jeg deg opp, er noen av truslene fortvilte svenske foreldre forteller at deres barn har opplevd. Fra 12-åringer.

De svenske barna blir truet til å betale utpressingspenger. Jakker, sko, mobiler, nettbrett, verdisaker, penger må gis til innvandrer-gjengene for å få lov å gå videre. Ellers venter mishandling. Voldtekt. I verste fall drap.

Man setter skrekk i de andre barna som kjenner frykt og ubehag av å ikke kunne gå rundt fritt uten å «betale». Man velger med vilje ut de få etnisk svenske barna som er igjen. Det er en måte å tråkke dem ned i søla på. Vise at man dominerer dem. At innvandrerne er de nye herrene i Sverige. Det er rasisme.

De (svenske barna, red. anm.) blir psykisk brutt ned fordi de ikke kan forsvare seg selv. Dette er ikke riktig. Dette er ikke barnestreker. Om fem år er dette et kriminelt nettverk, sier en fortvilt forelder.

Barna må kjøres til og fra skolen og fotballtreningen, i frykt for at de skal bli angrepet hvis de går selv eller tar bussen/t-banen.

 – Ja, vi skal forsøke å flytte. Jeg ligger søvnløs på nettene. Man orker ikke mer. Men hvor? Vi vil ikke flytte lenger ut langs linje 17. Da kan mitt barn risikere å møte overgriperne, sier de fortvilte foreldrene.

BJÖRKHAGEN T-BANESTASJON. (Skjermbilde/Youtube).

Politiet og de lokale sosialmyndighetene har ingenting de kan gjøre. Masseinnvandringen er påtvunget av det svenske arbeiderpartiet og de rødgrønne støttespillerne. Foreldre får spørsmål «om de har slektninger andre steder i Sverige der de kan sende barna sine i trygghet». 

Ja. Det er sant. 

De unge innvandrerne har blitt rekruttert av eldre innvandrerungdommer og voksne kriminelle. De vet at barna ikke blir arrestert og kun kjørt hjem til foreldrene hvis de blir tatt. Så barna brukes til å stjele, rane og selge/frakte narkotika for de eldre. De eldre gjengmedlemmene har ingen problemer med å utnytte mindreårige for sin kriminelle virksomhet. De ler av politiet og det svenske rettsvesenet. Straffene er latterlig lave. Fengsel er ferie. De får «gatekredibilitet» ved å sitte inne. Og sannsynligvis flere kontakter til sin kriminelle løpebane på gaten.

Ikke sjelden er de unge ranerne selv ruset på ulike narkotiske stoffer og har droppet ut av skolen. De blir gjengangere hos politiet og sosialmyndighetene. Men det er begrenset hva man kan gjøre med 12- og 13-åringer. Foreldrene er i mange tilfeller totalt adskilt fra det svenske samfunnet. De kan ofte ikke snakke svensk, de jobber ikke eller er sterkt religiøse. De bor i Sverige, men mentalt befinner de seg fremdeles i et nabolag i Afghanistan eller Irak. Det er umulig å komme frem til dem med svensk mentalitet om «lov og rett».

Svenskene flykter raskere enn beina kan ta dem fatt. Enkelte av disse områdene er nå også kjemisk renset for etniske svensker. Tilbake står de svake, eldre, fattige. De uten ressurser eller mulighet til å pakke opp og flytte til et tryggere sted. De blir ofre for innvandrernes brutale mentalitet og oppførsel.

 – Man får ingen respons fra de lokale myndighetene. De har «ingen peiling» og ingenting kommer til å skje før barna stikker kniven i noen.

 – Alle andre barn er livredde for dem. De har fått smaken på et annet liv, de kommer ikke å ville sparke fotball med noen fritidsleder. De bør flyttes ut av dette miljøet, sier de oppgitte foreldrene.

Kilde: Samtiden

Exit mobile version