Polens nasjonaldag var igår, den 11 november. Den feirer gjenoppstandelsen av Polen som en selvstendig nasjon i 1918, etter 123 år med fremmed styre av blant annet Det russiske keiserdømmet, kongeriket Preussen og Habsburgmonarkiet. Dagen ble en offisiell helligdag i 1937. Det kommunistiske dikataturet fjernet dagen da Polen ble tatt av kommunistene etter 1945, og oppstod ikke igjen før Berlinmurens fall i 1989.
Siden 2008 har det blitt arrangert marsjer over hele Polen på denne dagen for å minnes de som kjempet for Polens selvstendighet. Den største av disse har vært i hovedstaden Warszawa. Marsjene er åpne for alle, uansett politisk bakgrunn eller sosial klasse.
100.000 deltakere
I 2010 skal det ha vært rundt 3.000 som marsjerte. I 2011 hadde dette økt til 20.000. I 2012 skal man ha telt oppimot 50.000 deltakere, før man i 2013 nådde 100.000 mennesker bare i hovedstaden Warszawa alene. Også i byer som Krakow, Wroclaw, Poznan og Gdansk skal tusenvis av mennesker ha fylt gatene med polske flagg.
Offisielt støttes marsjen av et bredt spektrum i Polen. Krigsveteraner, politikere, profesjonelle idrettsutøvere, akademikere og den katolske kirken. Den sittende presidenten i Polen, Bronislaw Komorowski, skal ha tilbudt seg å lede marsjen i 2012, men fikk motstand fra enkelte grupper på grunn av at dette kunne skape politiseringen av marsjen. Dette medførte at presidenten går i en mindre marsj kalt «Sammen for uavhengighet», før den offisielle store masjen. Det synges også patriotiske og religiøse sanger under begge marsjene.
Kommunister og antirasister angriper marsjen
Det har ved tidligere år oppstått uroligheter rundt marsjen, og fysiske angrep på marsjen har kommet spesielt fra kommunistiske og antirasistiske grupper, som savner det gamle Sovjet-styret og diktaturet som styrte i Øst-Europa med jernhånd etter Nazi-Tysklands fall i 1945.
Disse har imidlertid blitt slått tilbake av nasjonalistiske krefter, og er nå marginalisert til å demonstrere på andre dager før den offisielle marsjen. I 2011 ble flere venstreekstremistiske bråkmakere fra Tyskland arrestert i hovedstaden. De hadde blitt invitert av antirasistiske grupper i Polen for å lage bråk under nasjonaldagsfeiringen.
Men også et fåtall ytterliggående høyreekstreme grupperinger, samt fotballpøbler, har skjemmet deler av marsjen ved å angripe ordensmakten. Det er utover kvelden, når de fleste har reist hjem at urolighetene tar til. Det skal blant annet ha blitt utført hærverk nær den russiske ambassaden i hovedstaden og i 2013 ble en enorm homo-regnbue som var satt opp i sentrum av Warszawa brent ned. Også i år skal et par hundre mennesker ha blitt anholdt av politiet som følge av antisosial oppførsel.
De som står bak opptøyene har blitt kalt provokatører og er uønsket av marsjens organisatører. Det har også blitt avslørt at det hemmelige politiet i Polen har deltatt i disse opptøyene maskerte som pøbler for å infiltrere og stanse den opprinnelige marsjen. Dessverre fokuserer polsk og europeisk presse mer på disse få hundre provokatørene enn de titusenvis som respektfullt og glade feirer sin nasjonaldag.
Kritikk av venstrevridd polsk presse
Polske medier, som i likhet med norske medier ligger godt til venstre i det politiske landskapet, har kritisert arrangørene av marsjen for å tilhøre den ekstreme delen av det politiske landskapet. Dette blir imidlertid avvist av arrangørene som mener dekningen av marsjen har vært selektiv og et forsøk på å favorisere den alternative marsjen til den polske presidenten.