I mange nasjoner i den tredje verden, og selv i noen nasjoner i vår interessesfære, så har det forekommet statskupp og militærkupp. Noen ganger som følge av politisk maktbegjær, korrupsjon eller som følge av fremmede makters interesser. Russland og Ukraina-konflikten er svært aktuell i så måte. Den konflikten huker av alle punktene og mer.
I Norge sitter vi i en litt annen posisjon. Her titulerer vi oss selv som et demokrati. Som et moderne og sekulært samfunn med høy tillit mellom politikere og innbyggere. Vi har åpne valg hvert fjerde år. Vi skårer høyt på alle indekser som gjelder ytringsfrihet, velstand og lykke. Fra utsiden skulle man tro at det var det rene paradis på jord. Og på mange måter er Norge det. Men under overflaten ulmer en fare. En fare som alle vet om, men som ingen vil diskutere, i alle fall ikke de som sitter ved makten. Noen forsøker å snakke om det, men blir marginalisert av den samme makten. Politikere og massemedia danser rundt hverandre, mens folket forsøker å komme til orde, uten hell.
– 13-åringer med granatangrep (Oslo)
– 15-åringer med granatangrep (Strømmen)
– 14-åringer utsatt for drapsforsøk med kniv (Oslo)
– Barn og mamma knivstukket på lekeplass (Oslo)
– Skyting mot familieboliger utført av 12-13-14- og 15-åringer (Sarpsborg)
På få uker.#Remigrasjon pic.twitter.com/YTx1n9mjXP— Norge først – Lykten.no 🇳🇴 (@Lykten_no) October 15, 2025
PST, E-tjenesten og Forsvaret
Men det finnes altså en gruppe mennesker og institusjoner i Norge som står utenfor politikk og media. Som sitter med både kontroll og makt over vår hverdag, og kan sette dagsorden. Som i verste fall kan stoppe hele samfunnet hvis de ser det som nødvendig. Det er politiet, forsvaret og etterretningstjenestene våre. PST-sjefer, E-sjefer og generaler som sitter med den høyeste sikkerhetsklarering, og tilgang til alle dokumenter og informasjon som har sett dagens lys.
Hvis du som en ansatt innen politiet, innen politiets sikkerhetstjeneste, innen Forsvaret, innen etterretningstjenesten ser hva som er i ferd med å skje, men du tier stille, hva er du da? Hva slags menneske gjør det deg til? Hva om det var en klar og truende fiende mot vår nasjon og du valgte å ikke ta affære? I dag snakker disse etatene i sine årsrapporter om det «nasjonale trusselbildet». Om høyreekstremisme og islam. Om Russland og Kina. Men det finnes en trussel som overgår alle disse.
Den heter innvandring.
Og den er i ferd med å dramatisk forandre Norge som nasjon. Vår demografi, vår kultur, vår identitet, vår historie og vår fremtid. Vi har offentlige prognoser fra statlig statistikk (SSB) som forteller helt åpenlyst at nordmenn vil være i minoritet i Oslo innen 15 år. I hele Norge innen år 2060. Det burde for lengst ha utløst en rød lampe på skrivebordet til alle disse etatene. Telefoner burde ha ringt varme.
Men det er helt stille. Ikke en eneste person innen vårt sikkerhetsapparat, som skal verne om rikets sikkerhet, sier noe. Ingen sjefer og generaler som har sverget en ed om å beskytte kongeriket fra både ytre og indre fiender tar affære. Ikke en eneste politisjef. Ikke en eneste PST-sjef. Ikke eneste etterretningssjef. Ikke en eneste general. De sitter alle helt stille inne på kontorene sine med den varme kaffen sin og hører klokka på veggen tikke. De kan enkelt se ut av vinduet og med egne øyne bevitne transformasjonen av sitt eget samfunn. Vårt samfunn. De kan se fremmede mennesker fylle våre gater, arbeidsplasser og hjem. De kan med egne øyne se at sitt eget folkeslag blir erstattet. Vår kultur, vår religion og våre barn fragmenteres og viskes ut.
De har tilgang til de samme dokumentene som oss. Og flere. De vet hva som er i ferd med å skje. De har statistikken og tallene. De har ført scenarioer ved både fred- og krigstid, og ved bombeangrep og invasjoner med fremmede soldater. Hvordan man skal gjennomføre portforbud og unntakstilstand. De får rapporter fra sine kolleger i andre vestlige land der situasjonen ofte er kritisk med opptøyer og lovløse tilstander på gatene. De ser utviklingen, uroen, utenforskapet, fragmenteringen og farene. Og de ser at våre politikere importerer disse konfliktene og tilstandene til Norge fra hele verden. Mellom 40.000 – 50.000 mennesker netto legges til folketellingen årlig, mange av disse fra fremmede kulturer og folkeslag, og det vi omtaler som «feilede nasjoner».
Granatangrep og borgerkrig
Overskriftene fra media og statistikken fra SSB tilsier at verken integrering eller assimileringen går den veien vi ønsker. «19 ran på en uke». «Granatangrep på gaten». «Bombeangrep mot familiehus». «Epidemi av overfallsvoldtekter». «Integreringen har feilet». Du kan sitte i timevis og lese, uansett hvilken by eller bygd i Norge det gjelder. Fra Kristiansand i sør, til Tromsø i Nord. Og ofrene er ofte de mest svake i samfunnet. Barn, kvinner og eldre. I Oslo har vi bare 2.000 politibetjenter i uteoperativ stilling for en befolkning på nærmere 750.000 innbyggere. Det er en politibetjent per 375 innbyggere. Forestill deg nå at to-tre bydeler i Oslo blir designert ikke-gå soner, slik vi ser i Sverige og Frankrike, der politiet ikke lenger kan garantere innbyggernes sikkerhet og har mistet kontroll over lov og orden. Er du og din familie trygg? Skal vi sette inn forsvaret, slik Trump nå har gjort i enkelte byer i USA for å stoppe kriminaliteten? Vi har i det lave titusentallet antallet aktive soldater i feltet, som altså omfatter alle våpengrenene og skal forsvare hele Norges langstrakte kystlinje, fjell og grenseområder mot Russland og Sverige. Men vi har fått imamer i Forsvaret og fengselet, og multireligiøse bønnerom på flyplasser og i offentlige bygg.
Det finnes ingen multikulturelt samfunn som ikke har implodert i etnisk, religiøst og kulturelt blodbad. Jugoslavia, Rwanda og Irak er moderne eksempler. Russland og Ukraina et dagsaktuelt, der to broderfolk slakter hverandre i milliontallet. I England foregår det nå en lavintensitets borgerkrig der millioner av briter demonstrerer i gatene og henger opp britiske flagg på gater og torg, samtidig som myndighetene bare det siste året har arrestert, siktet og dømt over 14.000 innbyggere for innlegg på sosiale medier som er kritiske til masseinnvandringen. Selv USA er i ferd med å rakne i sømmene som følge av ukontrollert innvandring, der føderale agenter nå blir beskutt med automatvåpen og granater mens de er på jobb.
Hvorfor sitter de stille?
Men våre etterretningsjefer og generaler her hjemme i Norge gjør ingenting. De stiller ikke våre politikere ansvarlige for sin hodeløse og – dette er et sterkt men nødvendig ord – forræderske politiske elite ansvarlige. Klokken er fem på tolv. Klokkene ringer snart inn til midnatt og svenske tilstander har nå sakte men sikkert blitt til norske tilstander. Så man kan spørre seg selv, hva er deres jobb egentlig? Hvis ikke å forsvare denne nasjonen fra fiender, både ytre og indre, som radikalt vil forandre vår nasjon og gjøre den ugjenkjennelig på bare få tiår? Hvis et aggressivt naboland hadde stått ved vår grense, så ville sjefene og generalene alle løpt rundt, fulgt instrukser og gitt ut ordre. Gjort sin jobb og sin plikt.
Men nå sitter de stille fordi forandringen skjer med demokratiske og «fredelige midler». En demografisk invasjon som sakte bytter ut den norske befolkningen time etter time, dag etter dag, år etter år. Bydeler i hovedstaden som på få tiår har gått fra 5% til 50% med innvandrerbefolkning. Aftenposten skriver om «hvit flukt» fra byene og om skoler der 98% av elevene er fremmedspråklige. Om hele bydeler der nordmenn er i minoritet, der norske ansikter og navn forsvinner fra offentligheten og er erstattet av fremmede ansikter og navn. Områder blir ugjenkjennelige. Arbeidsplasser og skoler likeså. Lokalhistorien viskes ut, da de siste generasjonene forsvinner og ingen av deres egne tar deres plass. Mangfold kaller våre politikere det. Men mangfold for hvem?
Og la oss ikke en gang starte diskusjonen om økonomien. 7 av 10 velferdskroner går allerede i dag til innvandrere. Hver ikke-vestlige innvandrer koster mellom 10 og 20 millioner kroner i utgifter i løpet av sitt liv i Norge. Mange kommuner i Norge er allerede på Robek-lista og Oslo går 1 milliard kroner i underskudd årlig. Hva skjer den dagen det ikke er mer penger igjen å dele ut? Men la oss fortsette.
Hvem skal våre politisjefer og generaler kommandere ut den dagen vi er i minoritet i vårt eget land? Eller skal de bare henge uniformen på knaggen og gå ut i det store intet da borgerkrigslignende tilstander finner sted? Det er noe seriøst og alvorlig galt med vår fremste forsvarslinje. De som skulle sørge for at vår nasjon var et udelelig rike og en selvstendig nasjon. Noen byttet ut deres instrukser uten at de reagerte. Fremmede stemmer på Stortinget og på bakrommet har så stor makt over dem at de ikke tør å si noe. Det må vel være den eneste grunnen? De ville vel ikke gi bort landet sitt slik uten grunn? Uten å protestere? Betyr ikke det norske flagget på uniformen noe lenger?
1 million stridsdyktige menn
I historiens lærebøker står det mange eksempler på hvordan nasjoner har gått til grunne. De ble invadert av andre nasjoner og folkegrupper. De imploderte i borgerkrig med fraksjoner i sin egen befolkning. Blodet fløt i gatene. Kroppene lå oppå hverandre i meterhøye hauger. Bygninger sto tomme med knuste vinduer. Nasjonens ledere valgte en feil vei å gå. De så ikke faresignalene. Eller de var kontrollert av fremmede makters agenter. Dette har skjedd på vårt eget kontinent i vår egen levetid. Vi er ikke immune mot dette. Vi har bare vårt lille Norge her langt opp i det kalde nord. Det er knapt 4 millioner av oss nordmenn. 2 millioner menn og 2 millioner kvinner. Vi har ca. 1 million norske menn i stridsdyktig alder, og ca. 900.000 norske kvinner i fødedyktig alder. Men befolkningen er altså på 5.6 millioner mennesker. Det sier seg selv at dette ikke går den rette veien. Men vår historie er lang og stolt. Våre tradisjoner likeså. Vi har kjempet heltemodig mot overmakt tidligere og vunnet til slutt, selv da det lenge så mørkt ut.
Vår konge sa da Alt for Norge og ikke Norge for alle.
La det ikke gå så langt denne gangen som beskrevet ovenfor her. Slå på alarmen og la telefonene ringe seg varme. Nå. Og til alle dere der inne på kontorene hos politiet og forsvaret. Både PST- og etterretningssjefer, og generaler. Dere er også folket. Våre naboer. Våre familier. Vårt folk. Hvis vi ikke kan stole på dere i en slik stund, da er vi virkelig ille ute. Det er deres ansvar å beskytte vår nasjon. Både fra de som står på grensen vår, men også de som sitter inne i stortingssalen, hvis de ikke gjør jobben sin som våre ledere.
Gjør deres plikt.