Aftenposten publiserte en sak på sine nettsider av journalisten Andreas Brattåker Støyva om Legatum Publishing. Saken inkluderer intervjuer/omtale av Bente Pihlstrøm i Humanist forlag, daglig leder i Litteraturhuset Susanne Kaluza, førsteamanuensis på sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo Cathrine Thorleifsson, direktør i Forleggerforeningen Heidi Austlid, og forlegger Tore Rasmussen fra Legatum Publishing.
Les også: Å kalle fakta for konspirasjonsteorier er kontraproduktivt
Fascist og anti-demokratisk?
Vår kollega Bente Pihlstrøm i Humanist forlag gjentok sine anklager mot Legatum Publishing og hevdet feilaktig at Alain de Benoist er facist og anti-demokratisk, men enhver som tar seg bryet med å lese Benoists Manifest for en europeisk renessanse (noe Pihlstrøm åpenbart ikke har gjort), vil se at han er en tydelig motstander av fascisme, tilhenger av mer grasrotdemokrati og det som i dag gjerne kalles «ytringsfrihetsfundamentalist».
Om fascisme skriver han at den er en av ideologiene som i likhet med bl.a. nazismen og kommunismen fikk dødsstøtet i det 20. århundre fordi de «konkrete resultatene var folkemord, etnisk rensning, massakrer, total krig mellom nasjoner og permanent konkurranse mellom individer, økologiske katastrofer, sosialt kaos og tap av alle meningsfulle holdepunkter». (Del I.2 – Modernitetens krise)
Går det an å tolke dette på noen annen måte enn at Benoist mener fascismen var en katastrofe?
Om demokrati skriver han blant annet følgende:
«Demokrati er styreformen som er best egnet til å ivareta samfunnets pluralisme: fredelige løsninger på idékonflikter, fravær av tvang i forholdet mellom flertall og mindretall, mindretalls ytringsfrihet fordi de kan være morgendagens flertall.»
«Demokratiet trues i dag av en rekke avsporinger og villfarelser: representasjonskrise, at man ikke ser forskjell på politikeres programmer, at folket ikke blir spurt til råds i store beslutninger som påvirker deres liv, korrupsjon og teknokratisering, politiske partier har blitt valgmaskiner der lederne velges kun ut fra deres evne til å bli valgt, lobbyer som fremmer sine særinteresser fremfor fellesinteressene har fått avgjørende innflytelse, etc.»
«Fornyelse av den demokratiske ånd innebærer å ikke nøye seg med representativt demokrati, men å søke å iverksette et ekte deltagende demokrati på alle nivåer («det som påvirker alle bør være alles sak»). For å oppnå dette, må man i mindre grad anse politikk som et statlig anliggende og heller gjenskape et rom for politisk deltagelse på grunnivå: hver borger bør være involvert i ivaretakelsen av det felles beste … Den passive forbrukeren, borgeren som er blitt redusert til en tilskuer med private rettigheter, vil ikke kunne aktiviseres på noen annen måte enn gjennom en radikalt desentralisert form for grasrotdemokrati som gir hver enkelt en rolle
i valget av og kontrollen over eget liv. Praksisen med folkeavstemninger kan også gjenopplives på folkets initiativ.» (Del III.7 – Mot avpolitisering, for en styrking av demokratiet)
Dette skriver altså Alain de Benoist i et manifest der han erklærer hvordan tankesmien han leder, Det nye høyre, ønsker at fremtidens Europa skal se ut. Hvordan er det mulig å tolke dette på noen annen måte enn at han vil ha et demokratisk Europa?
Les også: Nektet lokaler av Litteraturhuset: Debattbok om befolkningsutskiftningen er “hatefull”
The Great Replacement
Førsteamanuensis på sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo Cathrine Thorleifsson bruker sin spalteplass til å bygde videre på daglig leder i Litteraturhuset Susanne Kaluza bruk av en sterkt politisert og misvisende definisjon av “The Great Replacement”, og forsøker å koble oss til terroristen Brenton Tarrant, som i 2019 stod bak terrorangrepet mot to moskeer i Christchurch. Det fremstår som en politisk motivert hersketeknikk, heller en et seriøst bidrag til den offentlige samtalen.
Forlagssjef i Legatum Publishing Tore Rasmussen skrev et tilsvar til Susanne Kaluza, publisert på Document.no 22. januar, som det er passende å sitere fra:
“Vi bruker begrepet «Den store utskiftningen» på samme måte som dets opphavsmann, franskmannen Renaud Camus. For ham er det observerbar virkelighet at det opprinnelige franske folket er i ferd med å skiftes ut med folk fra andre verdensdeler, noe man kan se med egne øyne om man spaserer rundt i Frankrike: I stadig flere og større områder av landet er etniske franskmenn blitt en minoritet, og i noen av Paris’ forsteder har mellom 70 og 84 prosent av innbyggerne under 18 år ikke-europeisk bakgrunn. Dette er ubestridelige demografiske fakta som bekreftes av offisiell statistikk. Og det innebærer altså, for å si det veldig tydelig, at fremtiden i de nevnte forstedene, hvis utviklingen ikke stoppes, er at etniske franskmenn vil utgjøre en liten minoritet. Den venstreradikale franske politikeren Jean-Luc Mélenchon kaller denne samfunnsutviklingen for «kreolisering». Andre kaller det «franskhet i endring» e.l. FN kaller det «utskiftningsmigrasjon». Vi og Camus kaller det «utskiftning av folket», «befolkningsutskiftning» eller «Den store utskiftningen». Men dette er bare forskjellige uttrykk for å beskrive samme demografiske prosess, som ingen benekter at finner sted. At man synes «Den store utskiftningen» er det mest treffende begrepet, betyr selvsagt ikke at man er konspirasjonsteoretiker.
Konspirasjonsteoretikere er de som tror at jødiske maktkonstellasjoner står bak fordi de har en bevisst plan om å ødelegge Vesten. Og noen av dem som bruker uttrykket «Den store utskiftningen», tror riktignok det. Men hverken vi eller Camus er blant disse. Å slå oss i hartkorn med folk som tror slikt, er uredelig og tøvete”.
[Tråd] For tre år siden skrev Christina Pletten at "USA er et land i hurtig demografisk endring.. hvite vil være i mindretall rundt 2045" og stilte spørsmålet om vi burde snakke om det.https://t.co/0No3FcEqOA #Denstoreutskiftningen #LeGrandReplacement
— Tore Rasmussen (@ToreRasm) February 7, 2023
Alle spørsmålene vi fikk av Aftenposten og våre svar:
Under følger alle spørsmålene Tore Rasmussen fikk tilsendt på e-post av Andreas Brattåker Støyva 1. februar 2023. Hans spørsmål og Rasmussens svar er ordrett gjengitt under. Dokumentasjon på e-postutveksling kan utleveres ved forespørsel.
– Kan du fortelja kva du ynskjer å oppnå med forlaget?
Legatum Publishing har som formål å gi ut sunn og oppbyggende litteratur, som bidrar til dannelsen av de oppvoksende generasjoner, med spesielt fokus på studenter, foreldre og barn. Vårt mål er å tilby bøker som gir europeere næring til å kultivere egen arv og historie.
De fekk ikkje lansere “Old Europe Stop The Great Replacement” på Litteraturhuset. Direktøren der sa at ho ikkje ville bidra til å spre “antidemokratiske konspirasjonsteorier”. Ho siktar her truleg til “The Great Replacement”-teorien, som me snakka om på telefon.
– Ser du på det som skjer i Europa med lave fødselstal og aukande ikkje-vestlig innvandring som ei bevisst utskiftning av kvite europerarar? Kven eller kva meiner du i tilfelle står bak denne utviklinga?
Jeg skrev et lengre tilsvar til Susanne Kaluza publisert på Documnet.no som adresserer dette. Oppsummert mener jeg at det ikke er snakk om en bevisst ondsinnet plan når f.eks Victor Norman foreslo at Norge burde ta imot 100.000 syriske flyktninger. Denne utviklingen er heller et resultat av en rådende liberal ideologi, overnasjonale økonomiske strukturer kombinert med en eldrebølge i Vesten. Kombinasjonen av disse faktorene blir en “perfekt storm” som ingen enkelt aktør har planlagt, står bak eller nødvendigvis ønsker.
– Er det riktig at du har vore medlem av Vigrid og Generasjon Identitet, men ikkje er det lenger?
Det stemmer at jeg trakk meg ut av Vigrid for ca 20 år siden. Jeg var en tenåring, og tok ungdomsopprøret mitt alt for langt. Med en mor godt plassert ute på venstresiden blir ikke medlemskap i Rød Ungdom noe særlig til opprør. I mellomtiden har jeg i en årrekke vært medlem av Unge Høyre og Med Israel for Fred (MIFF).
– Kva er ditt syn på desse gruppene og det dei står for i dag?
Det blir som å sammenligne Antifa og AUF. Unge Høyre og senere MIFF var klar over min bakgrunn og hadde ingen problemer med det. Det er lov å skifte mening.
Jeg nekter å la mine ungdomssynder forhindre meg i å delta i samfunnsdebatten og står inne for mitt engasjement i Generasjon Identitet (GI) i Storbritannia i 2017-2018. GI er en patriotisk, ikke-voldelig ungdomsbevegelse som setter fokus på viktig samfunssspørsmål og jeg ønsker dem alt godt.
– Har du vore medlem av Alliansen? Korleis ser du på antisemittismen og Holocaust-fornektinga som er kome fram der?
Alliansen var et friskt pust når det ble lansert og partilederen gjorde en god figur da han for eksempel gjestet NRK Nyheter og Trygdekontoret. Etter hvert så skled det ut til noe jeg ikke støtter. Jeg har aldri vært medlem i Alliansen og tenker Holocaust-fornektelse blir like dumt som å hevde at det ikke skjer en stor demografisk endring i Vesten. Virkelighetsfornektelse og ideologisk blindhet fører aldri noe godt med seg.
– Me har som sagt sett på lista over komande utgivelsar på nettsida dykkar. Korleis og kvifor er akkurat desse bøkene valt ut?
Vi har valgt å utgi “Fire skikkelser fra Den tyske konservative revolusjon” av Alain de Benoist på norsk, engelsk og ukrainsk fordi vi tenker det er viktig å sette søkelyset på at det fantes tyske tenkere fra høyresiden som var i opposisjon til nasjonalsosialismen i sin samtid.
Jeg vil hevde at Alain de Benoist er en av Frankrikes ledende nålevende tenkerne innen politisk filosofi. Det er spesielt hans kritikk av uinnskrenket markedsliberalisme vi tenker bringer noe nytt i debatten, utover hans generelt dype forståelse av idehistorie og historisk utvikling.
Det gleder meg svært at vi også er i prosess med å oversette Natiocracy (1935) av ukraineren Mykola Sizborskyj. Dette er en viktig bok for å forstå det intellektuelle opphavet til dagens nasjonalisme i Ukraina. Det er givende å kunne for første gang bringe denne delen av deres ide- og litteraturhistorie til et engelskspråklig publikum. Spesielt etter å ha hatt gleden av å bli kjent med det ukrainske folket og deres kultur før den russiske fullskala invasjonen i fjor og deretter ha besøkt landet fire ganger i forbindelse med hjelpearbeid og sett deres kampvilje på nært hold.
– Når de fremmer litteratur om den store utskiftningen og beleiringen av Wien i 1683, forstår de at enkelte reagerer? Dette er unekteleg tema/historiar som er populære og mykje referert til i høgreradikale og høgreekstreme krinsar og subkulturar.
Maktkampen med det Osmanske riket som kulminerte med de to beleiringene av Wien i 1529 og i 1683 er blant de viktigste historiske hendelser i Europa siden Svartedauden og den påfølgende Renessansen. Jeg har skrevet en barnebok om teamet nettopp for å belyse dette. At vi skulle la være å snakke om denne viktige historiske begivenheten bare fordi en liten men høyrøstet gruppe av intolerante aktivister mener det ikke er politisk korrekt blir for dumt.
Her er sitata frå Humanist sin forlagssjef, Bente Pihlstrøm, me meiner det er viktig at du får imøtegå:
– Legatum står for høyreekstrem og fascistisk ideologi. Dette ser vi ut fra boklista. Det er ikke sikkert at Forleggerforeningen er bevisst nok på at det finnes ekstremister med andre metoder enn å marsjere i gatene. Her har vi noen (Legatum) som bruker institusjoner og organisasjoner/foreninger for på den måten å få legitimitet.
Pihlstrøm kritiserer bøker hun ikke har lest og utviser dermed den typen fordommer hun anklager oss for. Jeg vil spørre henne konkret hvilke titler er det blant våre kommende bøker som angivelig skal være “fascistisk”? Hun må komme med konkrete eksempler, ikke vage useriøse anklager når hun tar ordet i sin munn offentlig. Vi på vår side står inne for alle våre kommende bøker.
Om Legatums liste over kommende utgivelser:
– Noen av mine kolleger, som faktisk har lest en del av dette, kaller det “et veikart over den idetradisjonen Legatum står i: Antidemokrati og fascisme”.
Jeg støtter en fri og åpen debatt om viktige samfunnstema som demografi og om markedsliberalismen har gått for langt. Det er åpenbart hvem som viser antidemokratisk holdninger i denne debatten spør du meg. Å bli kalt fascist av slike som Pihlstrøm viser at vi gjør noe rett.
Eg ba Pihlstrøm vera konkret når det gjeld kva titlar og forfattarar ho meiner er antidemokratiske og fascistiske. Ho sa fylgjande:
– Ifølge mine kollegaer, som har studert ekstremisme, og høyreekstremisme spesielt i en årrekke, er Benoist og Venner er de viktigste ideologene til den identitære bevegelsen. Begge er fascister, men Venner er (var, han skjøt seg inne i Notre Dame) vesentlig verre. Dette er klokkeren høyreekstremisme.
– Har du ein kommentar til dette?
Dette er renspikket sludder. Alain de Benoist ønsker å styrke demokratiet. Han vil ha flere folkeavstemninger og levende grasrotdemokrati med organisering nedenfra. Han tar også svært tydelig avstand fra nazisme og fascisme. Det hadde Pihlstrøm oppdaget veldig fort hvis hun hadde giddet å se noen av intervjuene Alain de Benoist har gjort, som er tilgjengelige på nettet, eller lest noe av det han har skrevet, som f.eks. “Manifest for en europeisk renessanse”, som har vært en sterk inspirasjon for Identitærbevegelsen.
Venner er en relevant historiker og en tenker man kan nyte godt av hvis man ønsker å få mer innsikt i europeisk historie og utvide sine intellektuelle horisonter. Sammen med Alain de Benoist var han en av grunnleggerne av Det franske nye høyre og uavhengig av hva man måtte mene om Venner er hans kritikk av det liberale idehegemoniet realpolitisk relevant i vår tid.