Site icon Lykten

Vi må vekke Europa! Identitet, historie og kunnskap – Intervju med Tore Rasmussen

Redaksjonen

(Foto: Lykten.no / Privat).

Rådgiver i Human-Etisk Forbund, Didrik Søderlind har uttalt på Twitter at ingen bør ta råd fra Tore Rasmussen. Eivind Trædal i Miljøpartiet De Grønne (MDG) har uttalt offentlig at Resett er nyfascistisk fordi Rasmussen skriver der.

Vi satt oss ned med Tore Rasmussen som også er en bidragsyter til Lykten for å høre hvilke krumspring han har startet nå.

Du har tidligere vært engasjert i politisk aktivisme, men går nå over i rollen som forfatter og forlegger. Kan du fortelle litt om hva som motiverte deg til å gjøre dette skiftet?

Politisk aktivisme kjennetegnes gjerne av at det er en ungdomsaktivitet, når jeg nærmet meg 40, tenkte jeg det var greit å se hvor ellers i økosystemet jeg kunne bidra.

Jeg ønsket å få produsert sunne, oppløftende bøker som fremmer stolthet for vår felles europeiske historie. Europa har et fantastisk mangfold vi burde være stolte av og ta vare på. – Tore Rasmussen

Det er et stort behov for folkeopplysning om temaer som gammelmedia ignorerer. De verdikonservative og innvandringsrealistiske forlagene som eksisterer i Norge i dag har gjerne et kristen utgangspunkt eller er knyttet til alternative medier. Legatum Publishing står friere, vi er 100% selvstendig og selv om vi også vil utgi bøker med et kulturelt kristent utgangspunkt er det ingenting som forhindrer oss i å også utgi f.eks Alain de Benoist bok “On Being a Pagan”.

Jeg ønsket å få produsert sunne, oppløftende bøker som fremmer stolthet for vår felles europeiske historie. Europa har et fantastisk mangfold vi burde være stolte av og ta vare på. For noen år siden hadde jeg gleden av å besøke en rekke europeiske byer i forbindelse med jobb. Mellom workshoper og presentasjoner fikk jeg besøke fortauskafeer og Notre-Dame i Paris, ølkjellere i Tyskland, jeg drakk melange og spiste croissant på kafe i Wien, i Italia beundret jeg katedralen Duomo di Milano over en kopp espresso.

Disse autentiske kulturene har mye kunnskap som fortjener å bli delt med resten av Europas folk. Jeg tror vi kan styrke vår pan-europeiske identitet om vi får tilgang til hverandres forfattere og tenkere. Vår etnokulturelle identitet består av at vi er europeere av forskjellige nasjoner, og våre lokale identiteter; jeg er for eksempel en vestlending som ikke er redd for regn og vind, min nasjonale identitet; jeg er norsk og i det sivilisatoriske aspektet er jeg en europeer.

Tenk hva det hadde gjort for klassisk miljøvern om folk utenfor Finland ble kjent med Pentti Linkola, om Arne Næss sin filosofi om dypøkologi fikk et større publikum, om barn fikk lære om heltene i Slaget ved Wien i 1683 eller Fridtjof Nansen sitt arbeid i Ukraina?

(Foto: Lykten.no / Privat).

Er vi i ferd med å glemme hvem vi er og hvor vi kommer fra?

Det korte svaret er ja, dessverre. På samme måte som min generasjon, Millenniumsgenerasjonen, var de siste til å ha vokst opp uten internett og smarttelefon var vi også de siste til å ha vokst opp uten påtrengende multikulturalisme og Pride-ideologi. Jeg tror det er et reelt problem at de som vokser opp nå ikke har en målestokk på hvordan ting faktisk var før i en litt mer normal verden; de mangler i stor grad et kulturelt anker.

Denne atomiseringen og identitetsløsheten gjør at de oppvoksende generasjonene lettere kan bli manipulert inn i en usunn livsstil som «verdensborgere» i et «universelt fellesskap» der de ender opp som utskiftbare forbrukere.

Takket være at de progressive har dratt det for langt tror jeg at stadig flere foreldre har fått øynene opp for hva barna deres lærer på skolen. Korona pandemien har ikke bare vært negativ; hjemmeundervisningen har avdekket hva barna lærer og mange foreldre er sjokkert over hva de har oppdaget.

Les også: Intervju med en norsk dissident

Jeg er overbevist om at det er et stort og voksende marked for alle typer litteratur til hjemmeundervisning som bare fokusere på fag og styrer unna Woke-galskapen. Om man i tillegg endrer politiseringen fra et ytre venstre perspektiv til et patriotisk fokus tror jeg man fort vil finne et stor og lojalt kundesegment.

Så langt har du annonsert en barnebok med en tilhørende tegnebok om Slaget ved Wien, og to historiske reprint av bøker om samme tema. Hva mer kan vi se frem til i tiden som kommer?

Vi har et 10-talls bøker under utvikling, blant annet en kokebok med tradisjonelle norske oppskrifter, en fotobok for barn, og både en ungdomsbok og en historiebok om Fridtjof Nansen.

Mange vil kanskje bli overrasket over bredden i våre planlagt publikasjoner. Våre kriterier er utover at bøkene skal ha en høy produksjonskvalitet er at innholdet skal bidra konstruktivt til leserne sitt liv og utvikling; enten det er å lære barna å lage tradisjonell norsk mat eller stolthet av sin kultur og det å være en del av den europeiske sivilisasjon.

Basert på din profilering av forlaget så ser det ut som at du har en visjon om å nå ut til konservative småbarnsforeldre?

Ja det stemmer. Jeg tror at mange foreldre nå er redd for at barna deres blir utsatt for forskjellige typer usunn indoktrinering på skolen og at mange er på aktiv søken etter oppbyggende, positiv og inspirerende litteratur, fri for Pride-ideologi og multikulturalisme.

Når det er sagt ønsker vi også å nå studenter, unge voksne som nylig er begynt på universitet eller høyskole og som er kunnskapssøkende.

Vi har hørt at du også jobber med et online kurs om det franske Nye høyre, og at det er grunnen til at du nå oversetter alle Èric Zemmour sine tweets fra fransk til engelsk?

Hvis vi skal begynne med kurset, så startet arbeidet med det for ca to år siden etter at jeg hadde lest “Manifesto for a European Renaissance” av Alain de Benoist og Charles Champetier.

Ideen var å lage en serie online kurs under merkenavnet “The New School”, men så kom covid-19 epidemien og hele prosjektet ble utsatt før det nå gjenoppstår som en del av forlagsvirksomheten.

Vi jobber med med å oppdatere innholdet og i den anledning ønsket vi å se nærmere på Èric Zemmour sin politikk. Jo mer jeg lærer om denne fascinerende mannen og hans idéer jo mer begeistret blir jeg for hans kandidatur.

Identity, History, Knowledge. Kan du fortelle litt om slagordet til forlaget?

Jeg har stor sans for Generasjon Identitets sitt slagord: “Heimat, Freiheit, Tradition” så jeg og en venninne lekte litt rundt med ulike ord i en idédugnad, og kom opp med dette. Jeg føler slagordet vårt er dekkende for hva vi fokuserer på.

Les også: Veien til Valhall

For å sitere Dagens Næringsliv; hva har du på nattbordet?

Av fysiske bøker ved nattbordet ligger “Fridtjof Nansen mannen og verden”, “An Open Letter to Open-Minded Progressives” av Curtis Yarvin (aka Mencius Moldbug) og “Kulturkrig Det ytre høyre og normaliseringen av det ekstreme” av Carline Tromp. I tillegg har jeg også har et Audible abonnement som jeg lytter til flittig. Der jeg i gang med “Why Liberalism Failed”, “The Demon in Democracy” av Ryszard Legutko og “Beyond order” av Jordan Peterson.

Ellers er jeg nylig ferdig med noen spennende bøker jeg gjerne vil få reklamert litt for; “Bronze Age Mindset” er en interessant bok. På Audible får du også tilgang til Samuel P Huntington’s essay “The Clash of Civilizations” gratis. Document Forlag har også oversatt den til norsk.

Jeg er med i en uformell lesesirkel sammen med noen venner. Vi tar vanligvis for oss en bok hver måned, men vi satte av to måneder til From “Dictatorship To Democracy” av Gene Sharp. Den boken er nesten obligatorisk for alle som vil skape endring.

Hvilke bøker fortjener å bli oversatt til norsk?

Den kanskje viktigste boken som ble utgitt i fjor tror jeg var “Speechless av Michael Knowles”, han er en tradisjonell katolikk og lynende skarp, som jeg skrev i en bokanmeldelse i nettavisen Resett; “bok er et must å lese for norske konservative”

I boken forklarer Knowles elegant hvordan konservative over flere ti-år har gitt fra seg definisjonsmakten til ytre venstre. Han påpeker at vi har ytringsfrihet, men er “målløse” (engelsk: speechless) siden vi har ikke noe meningsfullt å si ettersom de fleste konservative har akseptert paradigmet til den progressive venstresiden; slik som f.eks ekteskap, ettersom de fleste konservative har godtatt ideen om likekjønnet ekteskap.

Les også: Intervju med nestleder for Selvstendighetspartiet – «Konservatisme er i dagens samfunn den nye pønken».

Jeg tror også det kunne ha gjort underverker for norsk høyreside hvis vi hadde oversatt Fengselsnotatene til Antonio Gramsci til norsk i sin helhet. Men de er på over 3000 sider og må kunne sies å være for spesielt interesserte, så jeg jeg tviler på at en eventuell oversettelse skjer med det første.

Alt fra gamle helter til verdenssynet til en Klassekampen journalist der altså?

Ja, jeg synes det er morsomt og noen gang interessant å lese bøker skrevet av våre ideologiske motstandere. Jeg måtte for eksempel lese Trædal sin bok: “Hvorfor ytre høyre vinner debatten. Og hvordan vi kan stoppe dem” siden han nevnte meg i boken. Det var etter å ha lest den at jeg besluttet å skrive en bok selv, hvor vanskelig kunne det være?

Jeg vurderer å skrive en bokanmeldelse av Carline Tromp sin bok, fordi den har så mange faktafeil at det ville være skadelig for debatten om anklagene fikk stå ukorrigert. Det blir spennende om hun som ansatt i Klassekampens debattredaksjon vil tillate en bokanmeldelse av min kommende barnebok, men jeg holder ikke pusten.

Hvordan var opplevelsen av å skrive din første bok? Hva var den største utfordringen?

Selve skriveprosessen gikk overraskende fort. Jeg gjorde research parallelt som jeg skrev boken. Det som tok mest tid var å finne rett person til å ta en redaktørrolle.

Siste kvartal i fjor falt brikkene på plass da jeg ble introdusert til en person som var en bra match. Han forstod hva jeg ønsket å formidle og bidro til å løfte boken med språkvask og korrekturlesing.


Det å knekke koden rundt omslagsdesign og ombrekking tok lengre tid enn forventet og var nok den største utfordringen. Nå som jeg har lært prosessen ser jeg frem til sette det teamet mitt har lært ut i livet når vi nå skal starte hele prosessen på nytt ved neste bok.

Hva handler boken om, og kan du forklare litt om tittelen; “Forsvarerne av det gyldne eple”?

Det er en barnebok om slaget ved Wien i 1682, med fokus på at kristne fra hele Europa kom sammen for å forsvare vår sivilisasjon mot islamistisk invasjon fra det Osmanske riket. De muslimske osmanerne kalte i sin tid Konstantinopel for “det røde eplet” og Wien “det gyldne eplet”, så jeg tenkte det ville være morsomt for barna med ideen om muslimer på epleslang.

Fra Ayn Rand Society og Unge Høyre til konservativt forlag, kan du fortelle litt om din politiske reise?

Etter en litt radikal ungdomsperiode ble jeg introdusert til Ayn Rand mens jeg studerte på Handelshøyskolen BI i Oslo. Jeg var på det tidspunktet også medlem i Oslo Unge Høyre og vi var en gjeng som må kunne sies å tilhøre lokallagets høyrefløy.

Slik som mange sier om venstresiden nå, så var det ikke bare jeg som forlot Høyre, men også Høyre som forlot meg. Jeg meldte meg ut etter at ledere i Høyre uttalte at Siv Jensen var medansvarlig for Gaza-opptøyene i januar 2009, hvor muslimer og voldsvenstre gikk amok i Oslo.

I mai 2020 ble du utestengt fra Storbritannia. Hva skjedde?

Jeg tror vi må se på konteksten først. Politiet og kommuneansatte over hele Storbritannia hadde i flere tiår dekket over at pakistanske voldtektsgjenger begikk forferdelige overgrep mot flere tusen unge jenter fra sikh- og det brittiske arbeiderklassemiljøet.

Skandalen har vært omtalt i både VG og Dagbladet, og der kom det frem at politiet kviet seg for å gripe inn i frykt for å bli kalt rasister. Det britiske politiet uttalte at de fryktet for samholdet i samfunnet (community cohesion) om overgrepene ble kjent for allmennheten.

Myndighetene i Storbritannia satte naturligvis ikke pris på at jeg via mitt engasjement i Generasjon Identitet satte søkelys på dette og å ha etter bidratt på en konferanse utenfor London ble jeg utvist. Det er verd å merke seg at jeg ikke er siktet eller anklaget for å ha brutt noen lover i Storbritannia. Min “forbrytelse” var Thought Crime – altså tankekriminalitet.

Hvilken bok eller tenkere har påvirket deg mest?

Da jeg var barn var det barneeventyr om gresk mytologi. Senere som ungdom var det helt klart “Hobbiten” og “Ringens Herre”. Jobbmessig sverger jeg til Lean Startup-metoden som ble popularisert av Eric Ries og hans bok; “The Lean Startup”. Og “Extreme Ownership” er den beste boken jeg har lest om ledelse og selvledelse.

Skjønnlitterært må jeg si Michel Houellebecq, jeg har lest alle bøkene hans og gleder meg til å lese hans siste bok “Tilintetgjøre” som nettopp ble lansert på norsk. Han er så dystopisk at man nesten må planlegge å lese andre bøker i mellom, hvis man tenker å ta et maraton og lese flere av bøkene hans på kort tid.

Når jeg studerte på BI leste jeg Nassim Nicholas Taleb sin “The Black Swan”, man kan ikke være bekjent av å studere økonomi eller finans og ikke ha lest den eller “Fooled by randomness”. De to siste bøkene hans er kanskje enda mer aktuelle for Lykten sine leser; “Skin in the game” og “Antifragile” anbefales.

Politisk og kulturelt er det mye bra som er oversatt fra fransk til engelsk, alt av Guillaume Faye, Dominique Venner og Alain de Benoist anbefales også. Det kan være greit å starte med Venner eller de Benoist, de er mer nøkterne i sine analyser mens Faye gjerne omtales som en “eksentrisk postmodernistisk-inspirert galning som har glimt av klarhet” av personer med god kjennskap til høyreorientert tenkning.

Du nevner Ringenes herre, har du tenkt å se Amazons nye serie: “The Lord of the Rings: The Rings of Power?”

Nei, klok av skade etter å ha sett Star Wars: The Force Awakens på kino, hvor jeg ble introdusert for en kvinnelig Stormtrooper, har jeg innsett at det er like greit å stå over Woke-oppfølgere av gamle klassikere. Livet er for kort til å frivillig utsette seg for venstresidens identitetspolitikk. Jeg er også motstander av å finansiere ting jeg ikke støtter.

Du har tidligere laget et brettspill som underviser innovasjonsmetoden Lean Startup. Hvordan føler du at du får brukt din tidligere erfaring fra forretningslivet og studiebakgrunn?

Jeg opplever litt at ringen er sluttet, jeg startet min karriere med å å lage et utdanningsverktøy for å lære bort én innovasjonsmetode, og masteroppgaven min i Innovasjon og Entreprenørskap ved NMBU handlet om å måle læringsutbyttet til spillet.

Nå som jeg har startet et forlag med fokus på studenter og barnefamilier kommer erfaringen som en kunnskapsformidler godt med.

Etter litt overmot i fjor, hvor jeg hadde en kongstanke om å utgi 22 bøker før jul, så har vi nå landet på en forretningsmodell hvor vi lanserer én og én bok. Og betrakter hver lansering som en mulighet for å forbedre markedsarbeidet vårt. Denne typen iterativ utvikling i møtet med faktisk betalende kunder er hjertet i alle moderne oppstartsbedrifter.

Har du noen tips til vordende forfattere som går med en bok i magen? Hvordan bør de går frem?

Finn et sted hvor du ikke blir forstyrret og sett av tid til å skrive. Når du er ferdig med første utkast, ikke be venner og bekjent se over utkastet utover første grove korrekturlesing, men finn heller en profesjonell fagperson som kan ta på seg redaktørrollen og utfordre deg på å forbedre teksten.

Når du har en ferdig tekst ikke ta et nei for et nei. Forfatteren av “Harry Potter”-serien J.K. Rowling ble avvist av de første 12 forlagene hun kontaktet.

Om du har markedsføringserfaring eller bekjente som kan hjelpe deg med dette kan du også vurdere å selvpublisere, men først etter at du har kontaktet minst 13 forlag.

Hvorfor skal gryende forfattere velge å bli utgitt på ditt forlag?

Vi leser nå kun manus fra forfattere vi inviterer, men forventer at vi vil åpne opp for alle som vil sende oss manus siste kvartal i år. Når det er sagt vil vi være tydelige på hva vi ser etter og være selektive på hvilke forfattere vi vil publisere.

Forfattere som er en god match får gode betingelser, og jeg tror vi vil få medieomtale på de fleste titlene vi utgir. Jeg må understreke at alle som utgir bøker på Legatum Publishing bør være klar over at de kan bli utsatt for en bakvaskelseskampanje fra Twitter-venstre og at man må være klar over hva man går til.

Les også: Eksklusivt intervju med SIAN-leder Lars Thorsen

Kan du fortelle litt om hvordan det er å stå i stormen?

Det er ikke for alle å ta en offentlig posisjon for innvandringsrealisme og regimekritikk. Jeg tror mange som engasjerer seg i kulturkrigen ikke forstår hvor hvor tøft det er, og hvor ondsinnet våre motstandere kan være. Det er jo ikke mange måneder siden tidligere redaksjonssjef i Resett, Lars Akerhaug feiget ut og kastet inn håndkleet.

Man må vite hva man går til og ha et støtteapparat som kan bistå både finansielt og emosjonelt når fascist-anklagene kommer. Det viktigste rådet jeg kan gi er å aldri beklage eller unnskylde seg. Kaller noen deg rasist, kan du svare “når anklagen kommer fra deg er det en hedersbetegnelse”. Ole Sivertsen skrev et bra innlegg om dette i Resett for noen år siden.

Lær av Stoisk livsvisdom, slik at du ikke lar deg vippe av pinnen. Og vit at når du blir utsatt for scenenekt og sensur er det et tegn på at etablissementet er redd for deg; du er effektiv og er i ferd med å få utrettet noe.

Vi forstår at du er en stolt hundeeier?

Ja, alle som følger meg på sosiale medier kan ikke unngå å se at jeg er glad i hunden min Sigrid. Det er givende å ha en stor hund som har en sterk vilje. Cane Corso rasen er kjent for å være familievennlig og veldig beskyttende mot fremmede. Jeg kan absolutt si meg enig i utsagnet; “hunden er menneskets beste venn”.

Vi gleder oss til å følge reisen din videre. Takk for intervjuet.


Selv takk.

Exit mobile version