Drømmen om «bosettingspriser», godhetspoeng og lovord fra det politisk korrekte Norge – samt millioner fra statskassa i støtte fra Oslo – var for godt til å være sant. Ap-kommunen klasket i bordet og hentet 60 ikke-integrerbare flyktninger til den lille kommunen i Sør-Troms. Fra før bodde det knapt 1000 mennesker der.
Antallet flyktninger i forhold til folketallet er enormt. Det ville være som om Drammen kommune med sine 100.000 innbyggere skulle ta i mot 6.000 flyktninger på en gang.
Les også: Migranter tilsvarende hele innbyggertallet i Bergen fikk oppholdstillatelse i Norge fra 2011 – 2019
I begynnelsen var alt fantastisk. Pengene fra hovedstaden strømmet inn på kommunens konto. Kommunen og lokalsamfunnet deltok aktivt for å integrere de nyankomne fra Afrika og Asia. Nye stillinger ble opprettet. Man bygde nye hus og jobbet for at den flerkulturelle drømmen skulle oppfylles. Utdanning, barnehageplasser og helsetjenester sto klare.
Man brukte opp penger og planla som en 18-åring med sin første lønn på konto. Man visste at kommunen selv ville måtte ta over utgiftene for flyktningene etter 5 år. Men dette var for godt til å si nei til. Nå regner kommunen med en total utgift bare på de barna som er plassert vekk fra kommunen av barnevernet til 73.000.000 kroner. Det er er et halvt årsbudsjett hos kommunen.
Fra NRK:
– Det er feil å si at vi angrer. Vi kan ikke angre på å gi noen et trygt og godt hjem. Men det er trist at det ikke ble opplyst om konsekvenser, sier Hege Beate Rollmoen (Ap).
Medaljens bakside ble en dyr affære. Barna til en av familiene havnet under barnevernets omsorg i løpet av det første året i Norge. Barna ble spredt rundt i landet – men regningen sitter Lavangen igjen med.
– For meg er det helt uforståelig, det er ikke logikk i det. Utgiften og inntekten må gå hånd i hånd, mener ordfører Rollmoen.
Lavangens kommunedirektør har estimert at bare de faste utgiftene vil ha en sluttsum på 72,7 millioner kroner innen barna er 18 år.
Slik saken står nå, må Lavangen nå budsjettere for disse utgiftene. Da må sårt tiltrengte stillinger og lekepark til barna nedprioriteres. Tiltak som ville gjort kommunen mer attraktiv.
Både han og ordføreren fortviler over situasjonen. Nå krever de hjelp og råd fra staten og regjeringen. De klarer ikke mer.
(Sitat slutt).
Les også: DET NYE NORGE: Et helt Haugesund med kun somaliere!
Vi har tatt oss friheten til å lenke til kommunen hjemmeside der man kan lese (evt. gråte) etter å ha lest gjennom denne «tiltakslista». Her kan man blant annet lese om hvordan man nå vurderte å skru av gatelys, kutte tilskudd til barnehagestøtte til flyktningene og kutte i undervisningstilbudet til skoleelevene i kommunen. For å nevne noe som skal rette opp i flyktning-rusen Ap-kommunen satte seg selv i i år 2015. Gatelysene slapp sparekniven i denne omgang, det gjorde ikke flyktningenes barnehagestøtte eller skoleelevene.
På nett har saken allerede fått oppmerksomhet av politikere, med påfølgende engasjement blant leserne:
Les også: Flyktninger med opphold har fått 45.000 familiemedlemmer til Norge