Asylmottak over hele landet merker nå en økning i antallet asylsøkere som plutselig er forsvunnet, melder NRK. Årsaken er at stadig flere blir utvist. Andre asylsøkere som enda ikke har fått ferdigbehandlet søknadene frykter at også de vil få avslag, og forsvinner fra mottakene mens de har anledning til det. I hele landet forsvant det 337 asylsøkere bare i februar måned. Av disse var 57 mindreårige som kom alene til Norge.
NRK har besøkt Skei mottak i Jølster, der det bare for noen dager siden forsvant to nye asylsøkere. Lederen for mottaket, Odvar Årdal, sier han ikke vet hvor de blir av, men at han har hørt at en del av dem er reist til Frankrike. «Der bor de på gaten og de selger narkotika, kroppen sin og det de ellers kan for å overleve,» mener han.
Utlendingsdirektoratet sier at de er klar over at forsvinningene fra asylmottak er et problem, og de stadfester at det skjer stadig oftere. «De siste månedene er det nok snakk om flere tusen som har forsvunnet, men noen kommer jo tilbake etter hvert,» sier assisterende direktør i UDI, Birgitte Lange til NRK Sogn- og Fjordane.
– Vi tar det veldig alvorlig og vi er bekymret for den situasjonen asylsøkerne er i. Vi varsler også alltid politiet når noen forsvinner på denne måten, sier hun.
Utlendingsdirektoratet sier de er klar over at forsvinningene fra asylmottak er et problem, til tross for at problemet ble grundig omtalt på 90-tallet. Blant annet våren 1999, da svært mange barn var forsvunnet. Men det er fremdeles ikke opprettet lukkede asylmottak i Norge annet enn for enkelte personer som er vedtatt utvist. Dermed kan alle asylsøkere som ønsker det stikke seg vekk for myndighetene på et hvilket som helst tidspunkt under søknadsprosessen.
I 1999 tok tidligere stortingsrepresentant Jan Simonsen til orde for at det burde innføres en ordning med lukkede mottak, gjerne nedlagte militærleirer, for alle nyankomne asylsøkere, der de burde være inntil søknadene var behandlet og de enten kunne sendes tilbake til opprinnelseslandene eller bli bosatt i Norge med status som flyktninger.
Men forslaget ble avvist av Fremskrittspartiets daværende leder Carl I. Hagen, og ble derfor aldri formelt fremsatt.
I stortingsperioden 2001 til 2005 behandlet Stortinget et privat forslag fra Simonsen om å innføre lukkede mottak, men det fikk kun støtte fra Simonsen selv.
Vidar Kleppe, som var stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet frem til 2001 og i dag er politisk nestleder i Demokratene i Norge, sier til Frieord.no at han støttet utspillet fra Simonsen i 1999.
– Vårt nye parti i alle år har gått inn for lukkede mottak.
– Dersom en slik ordning hadde blitt gjennomført på slutten av 90-tallet ville vi trolig hatt nærmere 100 000 færre ulovlige innvandrere i Europa, hvorav mange sikkert i dag fremdeles befinner seg i Norge. Og ulovlige innvandrere har ikke andre muligheter til å livberge seg enn gjennom kriminalitet, prostitusjon eller som passive arbeidsledige forsørget av venner. Mange selger garantert narkotika og ødelegger våre ungdommer på den måten, sier han.
Kleppe mener at forslaget ikke er brutalt.
– Å måtte leve noen måneder på et begrenset område kan ikke være et stort problem for de asylsøkerne som virkelig er flyktninger og har beskyttelsesbehov. De har jo et nytt liv å se frem til. Og de asylsøkerne som vet at de vil få avslag på søknadene har jo full anledning til å forlate asylmottaket og reise hjem,» sier han.
Flere land har i dag lukkede mottak. Det gjelder blant annet Australia som plasserer asylsøkere i lukkede mottak på andre øyland som Australia har avtaler med. I Europa blir alle asylsøkere som kommer til Tsjekkia plassert i leirer med piggtrådgjerder rundt, og avkrevd betaling for oppholdet. Resultatet har blitt at de fleste frivillig har forlatt landet og reist tilbake til sine opprinnelsesland.