– Vi er 37 nasjoner her på skolen, og jeg vil betegne oss som fargeblinde. Her er det ingen som blir mobbet på grunn av nasjonalitet eller hudfarge. Dette er noe vi jobber med hver dag, hele året, fortalte elevrådsformann Hesho Hassan da Hagaløkka skole mottok Benjaminprisen i 2011.
Daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen uttalte følgende da hun delte ut antirasistprisen til skolen:
– Først vil jeg begynne med å be om unnskyldning for at jeg kom for sent. Det er ikke høflig. I bilen hit tenkte jeg at nå sitter det flere hundre skolebarn og venter utålmodig. Kanskje begynner de å lugge eller erte hverandre i kjedsomhet? Men da jeg kom inn døren her, så jeg at alle satt musestille. Da skjønte jeg at dette var en skole som virkelig hadde fortjent Benjaminprisen. Her er tydeligvis alle venner.
Les også: 9-åring gjengoverfalt på Hagaløkka skole
En annen virkelighet
Slåssing og mobbing. Støy og uro i timene. Slik forklarer flere foreldre hvorfor de nå har tatt barna sine ut av Hagaløkka skole, den mest flerkulturelle skolen i Asker.
– Sønnen min ble utrygg og redd for å gå på skolen. Etter hvert ble jeg engstelig for å sende ham dit – vi visste aldri hva som ville skje, sier moren til en gutt som inntil nylig var elev ved Hagaløkka skole på Borgen.
Asker og Bærum Budstikke har møtt henne og foreldrene til seks andre elever som den siste tiden har sluttet på Hagaløkka, selv om de ikke har flyttet ut av skolekretsen. Ingen av dem ønsker å stå frem med navn og bilde av frykt for at barna kan bli utsatt for represalier.
– Store utfordringer
I løpet av de to siste skoleårene er minst 17 elever tatt ut av Hagaløkka for heller å gå på andre skoler, ifølge foreldrene. Årsakene skal være et tøft sosialt miljø med fysiske overgrep og mobbing. Og, sier foreldrene, at uakseptabel adferd ikke har fått konsekvenser for gjerningselevene.
– Det nytter ikke å ta opp mobbing med skolen. Hverken barna eller vi foreldre føler vi blir lyttet til, forteller moren og får full støtte av de seks andre foreldrene.
– Det er store utfordringer ved Hagaløkka skole. Ikke bare har mange elever byttet skole, jeg kjenner også til at folk flytter ut av skolekretsen for å unngå at barna skal gå her, sier leder for brukerrådet i skolen, Unni Augland Eik.
Totalt gikk elevtallet ned fra 293 i fjor til 260 i år. Skolen er den mest flerkulturell i Asker. Rundt seks av ti elever har minst én foresatt med minoritetsbakgrunn, ifølge statistikken.
To etnisk norske gutter igjen
På syvende trinn er det nå ingen etnisk norske gutter igjen.
– Hvis denne utviklingen fortsetter, blir det et problem både for skolen og samfunnet. Det fører ikke til integrering i det norske samfunnet når vi har klasser uten etnisk norske elever. Jeg er bekymret for om det skal bli en «dem mot oss»-holdning, sier Eik, som trekker frem både språkproblemer og ulik kultur som kilder til avanserte konflikter. Hun innrømmer at også hun har vurdert å bytte skole for sine to barn.
– Men jeg er innstilt på å fortsette å jobbe for å forbedre skolemiljøet. Jeg ønsker å dra foreldre mer med, vi må bli enige om felles grenser. Nå er det elever ved skolen som ikke har lært respekt for andre medmennesker – det er ikke greit, sier Eik.
Etterlyser handling
– Det er særlig en gjengmentalitet blant guttene. Blant elevene som har sluttet er det også elever med innvandrerbakgrunn som synes nok er nok, sier moren til en etnisk norsk jente som har byttet skole fordi hun ifølge foreldrene ikke fikk faglig god nok oppfølging.
Flere av foreldrene mener lærerne ikke makter å møte elevene på ulike nivå fordi mye av timene går med til å takle språkproblemer, bråk og mangel på respekt for lærere og medelever.
Rektor kjenner seg ikke igjen
Rektor Bjørn Erik Sørensen ved Hagaløkka skole innrømmer at store ulikheter i klassen er utfordrende.
– Jeg er lei for at foreldre tar elever ut av skolen vår, men jeg respekterer at de velger det de mener er best for sine barn, sier Sørensen.
Han kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av at skolen er preget av respektløs adferd og uro.
– Vi jobber intenst for å få til et best mulig læringsmiljø for alle. Men det er et stort spenn i faglige ferdigheter her, blant annet fordi vi får inn elever som ikke snakker norsk. Samtidig fører en høy andel barn med særskilt norskopplæring til at vi har flere lærere. Det nyter alle elevene her godt av, sier Sørensen.