Site icon Lykten

Jeg har sluttet å feire 17. mai på grunn av terrortrusler

Oslo 17. mai 2010. FOTO: Public domain (CC0).

Bunader, korpsmusikk, norske flagg, pølser, iskrem, glade barn – og væpnet politi med automatvåpen. Terrortrusler preger nå også nasjonaldagen 17. mai, i alle norske byer.

Velkommen til det nye Norge.

Et land hvor inkompetente politikere, grådige NGO-parasitter, og psykopatiske idioter i massemediene, har jobbet utrettelig i flere tiår med å gjøre samfunnet utrygt.

Et land hvor løgnere og kriminelle belønnes for sin atferd. Et land hvor ærlige og bekymrede mennesker stigmatiseres og forfølges, dersom de uttrykker bekymring for den negative utviklingen.

Resultatet er at selv nasjonaldagen 17. mai har blitt preget av væpnet politi, våpen, veisperringer og en overhengende trussel om unevnelige grusomheter.

Alt sammen bare fordi en liten elite vil kjenne en subjektiv følelse av å være tolerante. Samt å grafse til seg penger og maktposisjoner.

Best å unngå offentlige rom

Terrortrusselen, som politikerne og massemediene har lagt til rette for, er høyst reell. I hvert fall ifølge politiet sine vurderinger. Samt ifølge PSTs årlige offentlige trusselvurdering.

Noe som for meg er god nok grunn til å holde trygg avstand fra offentlige rom på slike datoer.

I stedet for å feire nasjonaldagen offentlig, vil jeg heller dra på fisketur.

Jeg har derfor gjort klar fiskestanga, med nytt snøre og dupp. Det eneste jeg mangler er en kopp mark.

Og jeg vil på det sterkeste oppfordre alle til å vurdere det samme.

Det er ingen grunn til å oppsøke offentlige rom, hvor grusomme ting trolig kan skje.

Korpsmusikk, iskrem, svulstige taler, overfladisk nasjonalfølelse og vifting med flagg er ikke verdt det. Ikke når man muligens deltar med liv og helse som innsats.

Hvem har skylda?

I etterkant av moské-massakren på New Zealand i mars, og terrorangrepet mot kristne på Sri Lanka nå i april, er det all grunn til å være urolig.

Vestlige land befinner seg unektelig i en kultur- og sivilisasjonskrig.

Enten vi aksepterer det eller ikke.

En kultur- og sivilisasjonskrig som skyldes en destruktiv og undergravende politikk. Både innenriks og utenriks. Norge har deltatt i kriger vi ikke har noe med å delta i, og Europeiske statsledere har fylt Europa til bristepunktet med hevnlystne islamister.

Begge deler applaudert av subversive massemedier. Fulle av hensynsløse idioter; som har søkt å gjøre karriere på å spre løgner og propaganda.

Og disse har all skyld for elendigheten. Hvis noe grusomt skjer i Norge, så har disse aktørene alt ansvar alene.

Men selvfølgelig vil ingen ansvarliggjøre dem.

I stedet forventes det at vi nordmenn skal late som ingenting. At vi skal ta med familie og barn på offentlige feiringer, og liksom oppføre oss som om vi fortsatt lever i et relativt trygt land.

Skitt fiske

Trolig bør vi vel tenke at ting sikkert ikke er så farlige. At vi ikke skal la terroristene vinne med å la oss skremme.

Men det i seg selv vil være en grov feilslutning.

Det finnes ingen grunn i hele verden til at jeg, eller du, skal måtte risikere liv og lemmer for å feire nasjonaldagen til en ødelagt nasjon.

En nasjon som på alle måter er en karikatur av sin opprinnelige form.

Ikke ti ville hester kan få meg til å delta på offentlig 17. mai-feiring under slike vanvittige omstendigheter.

Alt jeg tør håpe på er at fisken biter. Samt at det blir sånn passelig fint vær til å fiske.

Exit mobile version