Norske journalister er beviselig imot Trump og for Clinton. Den rødgrønne meningssfæren er dominerende i TV og aviser og det ville overrasket mange om ikke Clinton «vinner» alle debattene mot Trump, uansett faktisk resultat.
Vi tok for oss de tro store avisene, Aftenposten, VG og Dagbladets forsider i dag. Og bildene av en smilende Clinton med hendene i været som om hun vant en idrettsgren dominerte forsiden til alle tre avisene.
Aftenposten brukte blant annet CNN sin måling om hvem som vant debatten. Avisens korrespondent i USA, Kristoffer Rønneberg, virker mer som en valgarbeider for Clinton-kampanjen, enn en objektiv journalist.
Rønneberg omtaler CNN-målingen som en «knusende» seier for Clinton.
Men Rønneberg «glemmer» å informere sine lesere om at målingen ble gjort av et publikum som hadde flere registrerte demokrater enn republikanere.
Dette innrømmet CNN sine journalister da målingen ble lagt frem, men som altså Rønneberg og Aftenposten valgte å ikke informere sine lesere om. Se videoen om dette her:
Dette blir litt som å gå inn på en fotballpub i Oslo sentrum og spørre om Vålerenga eller Brann er det beste laget. Og så publisere det etterpå som en «knusende» seier for Vålerenga.
Ikke spesielt profesjonelt av Aftenposten og en av grunnene til at folk ikke stoler på media lenger. Det tok Frieord sin journalist mindre enn 5 minutter å grave frem bare denne ene løgnen. Med fullt betalte stillinger og de ressursene Aftenposten har, så burde de ha klart det også.
Også VG og Dagbladet fulgte opp med sine overskrifter:
Sannheten slik seerne så den
Så kommer vi til hvordan det faktisk så ut blant TV-titterne og befolkningen. Og ikke overraskende er det en kløft på linje med Grand Canyon mellom media og deres lesere. Her er noen utdrag fra målinger gjort på nettet fra et utall nyhetsmedier i USA:
USA’s nest største nyhetsside, Drudge Report, publiserte denne målingen etter debatten:
Er det et problem at mediene og journalistene til de grader er i utakt med sine seere og lesere? Hvordan har førstnevnte tenkt å fortsette sitt arbeide og sitt yrke, hvis de ikke representerer – eller forstår – de de skriver for?
Og bør de få betalt fra våre skattekroner for det?