Fornærmede forteller at et av hans familiemedlemmer ble oppsøkt av PST; tilsynelatende for å komme i kontakt med han. Dette til tross for at de allerede hadde telefonnummeret hans, og at han aldri har bodd på adressen de oppsøkte.
Da han selv tok kontakt med PST ble det avtalt et møte, som PST senere kansellerte. Dette hadde for lav prioritet til at de tok seg tid.
De har fortsatt ikke hatt en samtale med han, og ikke overraskende opplever han det hele som ren trakassering.
Les også: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) kan utgjøre et alvorlig samfunnsproblem
PST bekrefter at de var involvert i en sak forut for 22. juli, hvor fire menn ble pågrepet for å ha oppbevart store mengder gamle våpen. Hvorvidt disse var funksjonsdyktige og kunne brukes, har redaksjonen ikke fått greie på. Fornærmede mener selv at aksjonen mot han kan ha sammenheng med denne.
Han har anmeldt to navngitte tjenestemenn ved PST, til Spesialenheten for politisaker, for tjenestefeil og hensynsløs atferd. På grunn av denne offensive fremgangsmåten, mener han at familien trodde han skulle pågripes for terrorvirksomhet.
I følge Resett, sa kommunikasjonssjef i PST, Trond Hugubakken, på generelt grunnlag at: “PSTs primære oppgave er å forebygge alvorlig kriminalitet. I dette arbeidet er én av en rekke metoder å ha samtaler med personer som kan utgjøre en bekymring. Planleggingen av slike samtaler skjer på bakgrunn av de individuelle faktorene knyttet til hver enkelt sak. Hensikten med samtalene er ofte å avklare om det er grunnlag for bekymring eller ikke.”
Spesialenheten for politisaker henla saken, og skrev den 27. oktober at “de ikke fant rimelig grunn til å starte etterforskning, da det ut fra anmeldelsen ikke er sannsynlig at ansatte i PST har opptrådt straffbart”.
De sa også videre: “At tjenestepersoner ønsker å snakke med en person og derfor oppsøker en adresse hvor det antas at vedkommende har tilhold kan ikke utgjøre en straffbar tjenestefeil etter straffeloven § 171 og 172, og heller ikke hensynsløs atferd etter straffeloven § 266. Opptredenen til tjenestepersonene slik denne er beskrevet i anmeldelsen, faller innenfor den alminnelige handlefriheten for både politiet og andre.”
De mente også at avlysning av et møte ikke kunne vektlegges: “At en senere avtale er blitt avlyst kan ikke ha noen betydning for vurderingen. Likeledes kan det heller ikke ha betydning hva NN sine familiemedlemmer måtte spekulere i at kunne være årsaken til at politiet forsøkte å ta kontakt med NN.”
Henleggelsen er klaget inn for Riksadvokaten, men nå er også denne klagen henlagt. De mener at saken er henlagt med rette, og slutter seg i det vesentlige til begrunnelsen fra Spesialenheten for politisaker.
Les også: Selvstendighetspartiet har anmeldt politiadvokat Andreas Kruszewski for grov uforstand i tjenesten
Den fornærmede har ikke planer om å gi seg, og nå er saken klaget inn for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste: det såkalte EOS-utvalget. På EOS-utvalget sine websider skriver de at: “Alle som mener at EOS-tjenestene har begått urett mot seg, kan klage til EOS-utvalget. Utvalget behandler alle klager som faller inn under kontrollområdet. Når en klage mottas, sender utvalget normalt et foreløpig svar til klageren innen tre uker.”
Klagen ble sendt inn like før jul, og foreløpig har han ikke mottatt noe svar.
På spørsmål fra Resett om hva han ønsker å oppnå med denne klagen, sier han: “På samme måte som det ligger i en stats natur å utvide seg, tror jeg det samme er tilfelle for de hemmelige tjenestene. Om folket, media og politikerne ikke aktivt holder dem ansvarlige, kan de vokse ut av kontroll.”
Han mener heller ikke at PST følger med på han, ettersom de ikke har tatt videre kontakt, men at de har nøyd seg med kun å trakassere familien denne ene gangen.
Redaksjonen konkluderer med, og vil på det sterkeste anbefale: at man aldri snakker med politiet eller PST uten en advokat til stede.