De innfødte britene er taperne på arbeidsmarkedet for lavkvalifiserte jobber. Under de siste 15 årene har andelen briter som arbeider i denne sektoren minsket med en million, mens en tilsvarende økning har skjedd for personer fra fattigere EU-land. Det viser en studie som det britiske innenriksministeriet publiserte på tirsdag.
Hoveddelen av de britene som har blitt erstattet med EU-immigranter har ikke tatt en utdannings- og klassereise til mer kvalifiserte jobber, men har blitt tvunget ut i arbeidsløshet. Det store overskuddet av lavkvalifisert arbeidskraft har også innebært et trykk nedover på lønningene, slik at tidligere allerede dårlige betalte jobber nå betales ennå dårligere.
Antallet EU-migranter er dessuten betydelig større enn det som presser den innfødte britiske arbeidskraften ut av arbeidsmarkedet. Det betyr at det for hver EU-migrant som lykkes å ta jobben fra en brite, så går en eller flere EU-migranter som ikke lykkes, på offentlig velferd og belaster det britiske skattesystemet. Britene får således betale både med sine jobber og sine skattepenger for den nye bevegelsesfriheten og EU’s ansvarsløse ekspansjon.
I tillegg kommer også de jobbene som går tapt og kostnader som påføres britene gjennom den asylrelaterte innvandringen fra den tredje verden. Når det gjelder de lavkvalifiserte jobbene er det ifølge den aktuelle studien et like stort press på arbeidsmarkedet fra denne asylinnvandringen som fra EU-immigrasjonen.
Rapporten kommenteres av UKIP’s EU-parlamentariker Patrick O’Flynn:
«Disse sifrene viser den skadelig effekten som masseinnvandringen har hatt på livsvilkårene for vanlige briter. Det lavkvalifiserte arbeidsmarkedet mettes nå med utenlandske arbeidere mens lokalsamfunnet blir tvunget å bære byrden av denne innvandringen og den har forandret mange områder slik at de ikke lenger er til å kjenne igjen. Vi må forlate EU og ta over kontrollen over Storbritannias grenser».
Ifølge studien bærer det britiske arbeiderpartiet, Labour, en stor del av ansvaret for den store økningen av innvandringen til Storbritannia gjennom en meget gjestmild utdeling av arbeids-, student- og familievisum. Det er en politikk som partiet nå delvis har begynt å ta selvransakelse for, selv om det i all hovedsak er noe man gjør fordi partiet har blitt straffet hardt gjennom velgerflukt til EU-skeptiske partier.
Også de konservatives parti, Tories, har i stor grad ignorert den folkelige kritikken mot masseinnvandringen og nå blitt tvunget til innrømmelser i sporene av UKIP’s historiske valgresultater. Statsminister David Cameron sitt løfte om å la britene få stemme om fortsatt EU-medlemsskap er det tydeligste eksemplet på dette.
Norges situasjon ligner på mange måter Storbritannias. Også nordmenn fratas store antall jobber gjennom Schengen-avtalen og den frie arbeidsflyten fra nærliggende land. Norske ungdommer har aldri hatt det så vanskelig med å få seg sommerjobber eller jobber utenfor skoletiden som idag, da disse er besatt av en endesløs rekke av svært arbeidsvillige og lavtlønnede unge mennesker fra blant annet Sverige og Polen, land hvor arbeidsløsheten er mange ganger høyere enn i Norge.