Av Ragnar Marbakken
«Kan ikke norsk kultur være både hijab og miniskjørt, jul og ramadan, summen av all kultur som Norge har å by på? Kan ikke alle leve sammen, side om side, berike hverandre, velge det som passer dem best og akseptere hverandres forskjeller? Jeg har ikke noe imot å være i minoritet. Alt jeg ber om er å være likeverdig, så jeg og kan være norsk i eget land.»
Spørsmålet stilles i Dagbladet av Marlene Annabella Martin, som kaller seg norsk paganist, og som dessuten er andrekandidat for Miljøpartiet de Grønne i Østfold.
Budskapet er at hun føler seg ekskludert fra det norske fordi hun ikke er kristen. Men ved å velge hijab og ramadan som eksempler hun mener bør innlemmes i norsk kultur, så framstår hun mer som apologet for islam.
Slik kunnskapsløshet og kulturrelativisme er skremmende, særlig når det kommer fra vantro, kvinnelige politikere. For det er nettopp vår norske kultur som er årsaken til at norske kvinner er likeverdige og kan velge det som passer dem best, slik Marlene ønsker.
Norske kvinner har helt siden vikingtiden hatt større frihet enn muslimske kvinner har den dag i dag.
Hijab er symbol på islam, og står for underkastelse og rangering av mennesker ut fra kjønn og religion, altså det motsatte av likeverd, frihet og aksept for forskjellighet.
Dess mer islamsk et land er, dess svakere er kvinners og religiøse minoriteters rettigheter. Iranske kvinner risikerer 50 piskeslag for å ta av hijaben og Saudi-Arabia, som er islams vugge, behandler kvinner verre enn hvite behandlet svarte under apartheid. Islam rangerer forresten paganister enda lavere enn kristne.
Hijab skal hindre kvinner i å vekke seksuelt begjær hos menn. Således gjør hijaben kvinner til sex-objekter, som selv er ansvarlige dersom de blir utsatt for seksuell trakassering og voldtekt. Selv små barn blir gjort til sex-objekter på denne måten. Hijabens funksjon er altså å beskytte rene, ærbare muslimske kvinner og jenter, og skille dem fra urene, vantro sex-slaver.
Man trenger ikke være kristen for å være norsk. Det er nok å vite hva som er rett og hva som er galt, hvem man er og hva man står for, hva man har arvet sine forfedre, og hva man må sørge for å føre videre til sine barn.
Hijab og norsk kultur er gjensidig utelukkende størrelser, så den dagen hijab blir «norsk» kultur, så er det ikke lengre norsk kultur som gjelder i Norge, og da har heller ikke Marlene Annabella Martin muligheten til å velge.
Som kvinnelig politiker og paganist bør Marlene Annabella Martin snarest se i øynene at ikke all kultur er like bra, og at den norske kvinnefriheten ble ikke gitt henne for å skusles bort på kulturrelativistisk dumskap.
Relatert:
– Når budbringeren blir beskutt