Hvem er egentlig den 39-årige Emmanuel Macron? Han har ingen politisk karriere og har aldri tidligere blitt valgt av folket. Hans fortid er som bankier for verdens mest kjente økonomiske imperium ved navn Rothschild, samt som næringsminister under sosialistregjeringen Hollande. En Hollande som til slutt satt med historisk lave 12 prosent støtte blant befolkningen og ikke turte å stille til gjenvalg.
Macron hoppet av sosialistenes avsporede tog og startet like så godt sin egen bevegelse; En Marche! Ikke til høyre, ikke til venstre, hevdet Macron. Men hans støtte kommer i all hovedsak fra den venstreekstreme leiren i politikken. Og fortell meg hvem du omgås, så skal jeg fortelle deg hvem du er, har ikke vært mer passende enn i Macron sitt tilfelle.
Med media, EU-ledelsen, styrtrike banker, franske muslimer, Obama og mangemilliardæren Soros i ryggen, så var veien frem til seierspodiet ryddet for den til nå ukjente håndplukkede hånddukken Macron.
Selv ikke Front Nationals fedrelandskjærlighet og håp om en trygg fremtid var nok for å stoppe den venstreekstremistiske bølgen som var satt i bevegelse for å redde EU fra total kollaps.
For kollaps hadde det blitt med nasjonalkonservative Marine Le Pen. Hvis man hadde fått Frankrike til å gå ut av EU, så ville hele prosjektet falt ut i sjøen, med Merkel som kaptein og Juncker som orkesterleder.
Men der venstresiden nylig hadde blitt tatt grundig på sengen av folkets røst både i Storbritannia og USA, så var man klar til kamp for å stoppe en lignende situasjon nå. Mediene jobbet i høygir, den sanksjonerte gatepøbelen gjorde jobben på gatene og politikerne gjorde det de kan best. Selge sjelen sin for en plass ved bordet.
Globalistene satte alle kluter til, og med medias vanlige trekkhjelp fikk de det i land. Såvidt. Le Pen klarte å komme seg til andre runde, og det var reell frykt å spore om man skulle oppleve et nytt Brexit/Trump-sjokk i Frankrike.
Men man slapp med skrekken og Merkel & resten av de barneløse lederne i Europa kan puste lettet ut i noen år til.
Spørsmålet er bare om det blir for sent, hvis Le Pen og Front National skulle få makten i 2022. Frankrike kan ha mistet både sjelen og nasjonen innen den tid, hvis dagens flyktningkrise, muslimske terrorangrep og radbrekkingen av den franske arbeideren får fortsette.
Det kan fort ende opp med at en returbillett til det Frankrike vi husker fra vår barndom vil være verdiløs.